Holmsbu billedgalleri av /Drammen Museum. Begrenset gjenbruk

Bjart Faye Mohr

Faktaboks

Bjart Faye Mohr

Bjart Faye Mohr

Født
25. november 1925, Oslo
Bjart Mohr
Av .

Holmsbu billedgalleri. Snitt og planer av underetasje og 1. etasje.

Holmsbu billedgalleri
Av .
Holmsbu billedgalleri, inngangspartiet. De renskårne, kubiske volumer har et enkelt uttrykket som er nesten arkaisk.
Holmsbu billedgalleri
Av .

Fra det kvadratiske hjørnerommet i Holmsbu billedgalleri ser en ut på et annet rom, et naturrom, et skogsinteriør: en liten dam nederst i en oppadskrånende, skogbevokst fjellkløft. Det ligner et Sørensen-bilde som henger på veggen.

Holmsbu billedgalleri
Av .
Vinje biletgalleri
Av .
Vinje biletgalleri
Av .

Bjart Mohr er en norsk arkitekt, som i tillegg til skoler, kontorbygg og eneboliger, har tegnet fem rådhus, tre museumsbygg og to kunstgallerier. Han er mest kjent for Holmsbu billedgalleri som er belønnet med Anton Christian Houens fonds diplom (1983), Norges viktigste arkitekturpris. I 1994 ble bygningen fredet som et eksempel på fremragende nyere norsk arkitektur.

Mohr har i hele sin yrkespraksis drevet uten partnere, ofte med en til to assistenter. Hans sobre arkitektur har vært preget av fornuftige planløsninger, klare bygningsvolumer, naturmaterialer og en søken etter et tidløst uttrykk. Han er premiert seks ganger i åpne norske arkitektkonkurranser og har fått innkjøp fire ganger.

Oppvekst og utdannelse

I Bjart Mohrs oppvekstmiljø, og i hans slekt, var det mange arkitekter, billedkunstnere, musikere og vitenskapsmenn. Moren, Elna Mohr, født Faye, (1895–1969) var musikkpedagog. Faren, Hugo Lous Mohr (1889–1970) var en sentral kunstmaler som blant annet utførte det store takmaleriet i Oslo domkirke. To av farens søsken utdannet seg til arkitekter: Anna Mohr Branzell (1895–1983), ble i 1919 den første kvinnen med arkitekteksamen i Sverige; og Bjarne Lous Mohr (1901–1986) ble reguleringssjef i Bergen og professor i byplanlegging ved NTH i Trondheim.

Bjart Mohr vokste opp i Bernhard Herres vei på Smestad i Oslo. Her bodde også arkitektene Gudolf Blakstad (1893–1985) og Herman Munthe-Kaas (1890–1977). De drev et arkitektkontor som var et av Norges ledende på 1930-tallet og hadde tegnet de fleste husene i dette strøket. Det er fornuftige og rimelige boliger preget av 1930-tallets funksjonalisme.

Mohr gikk på Ullern Høyere Skole frem til siste året, tok deretter examen artium i Uppsala som flyktning i 1944. Han startet på Bygningslinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og tok så Statens arkitektkurs i Oslo i 1949–1951. I studietiden hadde han sommerjobber på Arnebergs arkitektkontor, Bergen Byplankontor og hos arkitekt Kåre Frølich.

Siste jobb i studietiden var hos Blakstad & Munthe-Kaas, og det var der han høsten 1951 ble ansatt som assistent. Hos dem fikk han opplæring i å løse et bredt spekter av oppgaver. I sin fritid deltok Mohr i arkitektkonkurranser og vant i 1954 konkurransen om Statens lærerhøyskole i Kristiansand. Dermed kunne han starte for seg selv i 1955.

Kunstgallerier og museumsbygg

Plantegning for Vinje biletgalleri.
Vinje biletgalleri
Av .

Professor Sven Oluf Sørensen (1920–2017) og Bjart Mohr var omtrent jevngamle, og kjente hverandre fra barnsben av, siden de begge var sønner av betydelige malere som tilhørte samme krets. Professor Sørensen var drivkraften bak reisingen av både Holmsbu billedgalleri (1971) og Vinje biletgalleri (1991). Hans far, maleren Henrik Sørensen (1882–1962), hadde i en lang periode to faste baser: HolmsbuHurumlandet om sommeren og Vinje i Telemark tidlig på høsten, kystlandskap og fjellbygd. Disse to polene ga Sørensen bånd til lokalbefolkning og rike naturstemninger som han festet til lerretet.

Henrik Sørensen skaffet seg et skogområde i skråningen opp fra fiskerstedet Holmsbu. Der bygde han et atelier og samlet noen gamle hus hvor besøkende venner kunne bo. Disse husene passerer man på vei fra parkeringsplassen til galleriet. Stien slynger seg naturlig i det skrånende skogsterrenget, man ser ikke bygningen før man er like ved inngangen.

Holmsbu billedgalleri består av renskårne kubiske volumer. Uttrykket er enkelt, nesten arkaisk. Ytterveggene er kledd med rød granitt som er funnet i ura på stedet. De fint oppmurte veggene blir en abstraksjon av klippeveggen bak. Inn er det mørkt. En bred vindeltrapp tar en opp til de lyse utstillingssalene i hovedetasjen. Der skaper hvitmalte, pussede murvegger og svart ottaskifer på gulvet et rolig interiør som innbyr til konsentrasjon om bildene.

Bygningen er planlagt etter en modul på 2 x 2 meter. Avstanden mellom de laminerte takbjelkene gir en fast rytme, men ellers er hjelpelinjene modifisert av stedets uregelmessigheter og arkitektens følsomhet. Vinkelen som de to hovedsalene danner, er ikke rett, men danner 87 grader.

Det kvadratiske hjørnerommet ligger 5-6 trinn høyere enn de to andre salene. Den ene veggen her er en eneste stor glassrute. Gjennom den ser vi ut på et annet rom, et naturrom, et skogsinteriør: en liten dam nederst i en oppadskrånende, skogbevokst fjellkløft. Det ligner et Sørensen-bilde som henger på veggen.

Vinje biletgalleri er – i likhet med Holmsbu billedgalleri – utstyrt med fremragende kunst, finansiert og gitt til allmenheten av Sven Oluf Sørensen. De to er et museumspar, to kvalitetsbygninger som innholdsmessig og formalt er variasjoner over samme tema. Begge galleriene viser malerier av Henrik Sørensen og hans krets. Begge bygningene ligger i skrånende terreng, og man når dem ved å vandre opp gjennom skogen. Både i Vinje og Holmsbu består bygningen av kubiske volumer (tre kuber i Vinje, fire i Holmsbu) som er forblendet med naturstein. Begge steder spiller utsikten en avgjørende rolle. I Holmsbu ser vi ut på en fjellkløft, mens endevinduet i Vinje byr på et storslått panorama oppover dalen. Begge galleriene har små skjevheter som levendegjør bygningene.

Det er også ulikheter. Anlegget i Vinje er minst. Det ligger ved foten av et fjell. Bygningen fungerer som en forstøtningsmur og har derfor ingen bakside. Kubene som Vinje-galleriet består av, er skilt fra hverandre med sprekker som gjør at bygningens fasade oppleves som tre forskutte steinkledde veggskiver.

Hol bygdemuseum i Hallingdal har hus fra 1700- og 1800-tallet og ble drevet av frivillige frem til 1973. Da tok kommunen tok over, og det bygd et utstillingshus for fremvisning av bygdedrakter og rosemalte gjenstander. Bygningen, som Bjart Mohr tegnet, er enkel, har slemmete vegger og saltak.

Hans neste museumsbygning i samme dalføre, Hallingdal Folkemuseum i Nesbyen (1989), er beslektet med den forrige, men er større og mer ambisiøs. Volumet er brutt ned i tre parallelle saltakshus som er torvtekket og ligger inntil hverandre. De har ulik bredde og tilpasser seg stedets topografi. Anlegget rommer utstillinger, magasiner, undervisningsrom, administrasjon og bibliotek. Den midtre fløyen stikker frem og gjennom den, i en portal, går adkomstveien inn til terrenget med de gamle gårdshusene.

Museumsbygningen til Sigdal og Eggedal Bygdemuseum (1977) ligger i utkanten av et kupert skogsområde hvor det er samlet gamle tømmerbygninger. Nybygget er en sluttet kube i to etasjer som ligger i et skrånende terreng. Det er fjernt fra skiftende motestrømninger og kan minne om Holmsbu billedgalleri. Inngangen er på øvre plan, etasjen domineres av et kvadratisk utstillingsrom. Et pyramideformet tak gjør rommet luftig og annonserer det i eksteriøret. I underetasjen er det undervisningsrom og magasin.

Fem rådhus

Etter 1850-årene vokste Europas byer sterkt. Industrialismen førte til stor befolkningstilstrømning, og de kommunale myndighetene fikk mange nye oppgaver. Over hele kontinentet ble det bygd prominente rådhus som tydeliggjorde byenes nye velstand og økte betydning. Dette ble en viktig byggeoppgave på slutten av 1800-tallet og i store deler av 1900-tallet.

En viktig fornyelse av sjangeren kom i 1951 med Säynätsalo rådhus i Finland tegnet av den finske mesterarkitekten Alvar Aalto (1898–1976). Han var en av tidens ledende arkitekter og ble også fulgt nøye av norske kolleger. Säynätsalo rådhus er et meget beskjedent, U-formet anlegg som er samlet om et høyereliggende atrium. I en tid da frittliggende blokker i parkmessige omgivelser var et byideal, ble Aaltos lille rådhus et urbilde på «det urbane». Dypt inne i de finske skogene hever denne fortettede kjernen seg over resten av bebyggelsen og minner om antikkens Akropolis i Athen. Säynätsalo har hatt stor innflytelse på etterkrigsarkitektur, og i norsk sammenheng er det umulig å forstå rådhusene i Mo i Rana og Sandefjord uten å kjenne det finske forbildet. Det samme gjelder for nesten alle rådhusene til Bjart Mohr.

I 1955, samme år som Bjart Mohr startet sin egen arkitektpraksis, vant han sin andre seier i en åpen arkitektkonkurranse: nytt herredshus for Vestby kommune. Dette ble starten på en serie med fem rådhus han fikk reist rundt om på Østlandet i løpet av et par tiår.

I konkurransen om rådhuset på Vestby ga Mohr sitt forslag mottoet «Sentrum», og det er nettopp en urban kjerne samlet rundt en borggård han var ute etter å skape, slik som Alvar Aalto hadde gjort i Säynätsalo. Men biblioteksfløyen ble droppet og senere erstattet av en kontorfløy tegnet av en annen arkitekt. Rådhusets arkitektoniske uttrykk minner om hans lærerhøyskole i Kristiansand: pussede vegger og flatt, utstikkende tak («svenske-gesims»), typisk for 50-tallet. Anlegget i Vestby inneholdt også et banklokale og et postkontor. Senere skulle rådhusene inneholde andre funksjoner.

Mohrs neste rådhus sto ferdig i 1966 og ligger i Søndre Land. Det har et program som skulle bli domminende i tiden fremover: rådhus kombinert med kulturhus. Her er det, i tillegg til kommunestyresal og kontorer, også bibliotek, festsal og kino som kan brukes til teaterforestillinger. Rådhuset ligger på østsiden av Randsfjorden like ved Hov kirke, en hvitmalt, korsformet trekirke fra 1781. Rådhusanlegget, som består av tre fløyer, er samlet om en borggård som er hevet opp en etasje fra riksvei 34. Fasadene har horisontale betongbrystninger med en kornet flate.

Tre år senere, i 1969, vant Mohr på ny en åpen konkurranse om rådhus, denne gang herredshus i Rælingen, men prosjektet stoppet raskt opp. Derimot fikk han i oppdrag å tegne et ambisiøst rådhus på Ås i Akershus. «Fullt utbygget vil anlegget bestå av fire fløyer gruppert omkring en borggård. Hovedfløyen, en 5-etasjes kontorbygning med tilliggende kommunestyresal, vil danne dominant i anlegget. Denne blir imidlertid oppført i et senere byggetrinn. Det som i dag står ferdig er Samfunnsfløy (med bibliotek og møterom), Kinofløy og Sydfløy», sto det å lese i tidsskriftet Byggekunst 1-1974 da anlegget ble presentert i arkitektenes hovedorgan. Fortsatt mangler selve rådhusfløyen og det er usikkert om den noen gang vil bli bygget. Det femetasjes administrasjonsbygget skulle være blikkfanget når en går opp de seremonielle trinnene til borggården med vannbasseng som er hevet to meter over resten av terrenget. Nå mangler plassrommet en tydelig avgrensning. Anleggets horisontale linjer berikes av kinofløyens rytmiske oppdeling i forskjøvede veggskiver. Med sine fasader i håndmeislet betong med hvitt marmortilslag, grønne steingulv av finslipt serpentin og bearbeidede detaljer er det et fint verk som hadde fortjent å bli fullført etter intensjonene.

Oppegård rådhus (1980) er et unntak i Bjart Mohrs produksjon. Det er ikke et sammensatt anlegg som omkranser en borggård, men én monumental bygning som ligger på en høyde i et parkbelte nær sentrumbebyggelsen ved stasjonen. Huset er i fem etasjer, har skrånende vegger med meislede betongbrystninger. Formen kan gi assosiasjoner til meksikanske pyramider. Inngangen ved det sørlige hjørnet. Innenfor er det åpent til annen etasje der ordførerkontoret er plassert.

Nord-Aurdal rådhus (1981) på Fagernes er en kubisk 5-etasjes bygning med betongbrystninger. Den ligger ved hovedveien gjennom Valdres (Fylkesvei 274) og flankeres av to lavere bygninger, et kontorbygg for Telenor på den ene siden og på den andre siden et kulturhus med Kvitvella kino og Nord-Aurdal folkebibliotek. Rampen ned til kinoen er utsmykket av Odd Tandberg. De tre bygningene danner en borggård, og fra den kan man ta en trapp ned til parkbeltet ved Strondafjorden. Under borggården bindes rådhuset og kulturhuset sammen av en etasje som inneholder kommunestyresal og kantine som også fungerer som vestibyle for kinoen.

Enebolig

Mohr har tegnet åtte eneboliger. Den viktigste av disse er hans egen bolig på Slemdal (1973).

Bjart Mohr giftet seg med keramikeren Anne-Marie Backer Mohr (1928–2005), og de fikk tre barn: Morten (født 1952), Ole Herman (født 1955) og Karin Cecile (født 1960). Anne-Marie Backer Mohr var datter av arkitekt Lars Backer (1892–1930). Hennes morsarv var en åttendedel av den 21 mål store eiendommen til hennes morfar, fabrikkeier Ole Mustad (1870-1954).

Mohrs hus på Slemdal er i én etasje og strekker seg i øst-vest-retning, med to soverom mot øst. Så kommer inngangspartiet og stuen med dobbelt høyde med et øvre nivå med et bokgalleri. Under midtpartiet ligger en underetasje med konas keramikkverksted. Mot vest ligger to soverom til og et tverrstilt svømmebasseng. Huset har flatt tak og er en komposisjon av rektangulære volumer.

Ole Mustads tyskfødte hustru Dora, og hennes medbragte gartner, foredlet den store natureiendommen til et parkanlegg. Denne interessen videreutviklet Mohr-ekteparet på sin del av eiendommen. Deres forbilder har vært hageanlegget rundt den keiserlige villaen Katsura i Kyoto i Japan og Lousiana kunstsenter i Danmark.

Sammenstillingen av de to er ikke tilfeldig. Katsura var en inspirasjonskilde for arkitektene Vilhelm Wohlert (1920 –2007) og Jørgen Bo (1919 –1999), som tegnet Lousiana. Første del av kunstsenteret ble formet på 1950-tallet. Denne tiden er blitt kalt «Den sidste gullalder» i dansk arkitektur. Man hadde kommet frem til et universelt formspråk. Arkitekturen hadde destillert lærdommen fra eldre byggetradisjoner og tok inn vår tids muligheter. Modernismen hadde nådd frem til en selvfølgelighet som den hvilte i.

Bjart Mohrs viktigste arbeider ble til tjue år etter 1950-tallet. Han brukte tyngre virkemidler enn sine danske kolleger – solide steinmurer i Holmsbu og svartbeisede volumer på Slemdal – men innlevelsen og kvaliteten er den samme.

Arbeider

  • 1958-1965 Kristiansand Lærerhøyskole
  • 1958 Vestby Rådhus
  • 1959 Egen sommerhytte, Eftang i Viksfjord ved Larvik
  • 1962 Enebolig, Finn Carling, Slyngveien 3, Oslo
  • 1963-1966 Nesbyen skole og Ungdomsskole
  • 1964 Enebolig Erik Bruun, Eddaveien 3, Oslo
  • 1966 Søndre Land Rådhus
  • 1967 Ås Sparebank (forretningsgård); enebolig Holter-Sørensen, Heyerdahlsv. 9b Oslo; enebolig Waaler, Birgitte Hammersv. 26, Oslo
  • 1968 Enebolig Ringnes, Holmenv. 34a, Oslo; enebolig Midgaard, Breidablikkv. 10c, Oslo
  • 1969 Enebolig Dale, Stasjonv. 63, Sandvika; enebolig Backer/Brodin, Ekornv.3, Oslo
  • 1971 Holmsbu billedgalleri; Ås Elektritetsverk (administrasjonsbygning)
  • 1972-1984 Ungdomsskole, yrkesskole, videregående skole og skole for psykisk utviklingshemmede, alt i Surnadal.
  • 1973 Hol Bygdemuseum; eget hus, Heyerdahls vei 6, Oslo; Ås rådhus; Ås Elektriske (forretningsgård)
  • 1977 Sigdal og Eggedal Bygdemuseum
  • 1979 Enebolig Sandven, Biskop Grimelundsv. 11b, Oslo
  • 1980 Oppegård Rådhus
  • 1981 Nord-Aurdal Rådhus, Fagernes
  • 1982 Fagernes Telehus
  • 1989 Hallingdal Folkemuseum, Nesbyen
  • 1991 Vinje billedgalleri, Smørklepp, Telemark
  • 1999 Enebolig Holtermann, Skogfaret 25b, Oslo

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grønvold, Ulf, «Less is Mohr», Byggekunst 6/1992
  • Grønvold, Ulf, «Moden modernisme», Arkitektur i Norge, Årbok 2005
  • Jørgensen, Lisbet Balslev, Den sidste gulalder. Danmark i 1950´erne. København: Arkitektens forlag 2004.
  • Presentasjoner av Bjart Mohrs arbeider i tidsskriftene Byggekunst, Arkitektnytt og Norske arkitektkonkurranser.
  • Bjart Mohr. Opplysninger om norske arkitekter. Innsamlet av Norsk arkitekturmuseums venner 2002.
  • Thorkildsen, Åsmund, Hilsen ved 4-årsjubileet for åpningen av Holmsbu billedgalleri fredag 15. august 2013. Manuskript.
  • Aas, Erik jr., Ås rådhus. Et sentralt verk i 1960-årenes arkitektur i Norge. Semesteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 1994.
  • Intervjuer med Bjart Mohr.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg