Bjarne Rise

Rise begynte på Trondheim fagskole i 1923. Her fikk han undervisning av kunstneren Ole Teien og arkitekt John Tverdal. I 1924 reiste Bjarne Rise til Oslo for å begynne på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), hvor han studerte under August Eiebakke og Eivind Nielsen som var tegner og dekorasjonsmaler. Øvelsene gikk ut på å tegne etter gipsfigurer eller andre gjenstander. Samtidig med tegneundervisningen på SHKS fikk han veiledning i maleri av kunstneren Mikael Hoel som han bodde hos på Nordstrand.

Rise studerte ved Statens kunstakademi under Axel Revold i 1927. To vesentlig bekjentskaper for Rise, som ble etablert under det første studieåret, var møtet med medstudentene Vilhelm Bjerke-Petersen og Johs Rian. De etablerte et arbeidsfelleskap og leide atelier sammen i Nedre Slottsgate 3. De hadde en felles debututstilling i 1928 i Kunstnerforbundet.

I 1930 reiste Rise til Danmark for å studere ved Kunstakademiet i København under Aksel Jørgensen. I 1932–1933 var han tilbake ved Statens kunstakademi og studerte under Axel Revold i Oslo. Senere studerte han her under Georg Jacobsen i 1935–1936. Særlig Jacobsen påvirkning ses i hans lyse, konstruktive stil.

På en studietur til Paris i 1931 fikk Rise øynene opp for surrealismen, via et brev fra Vilhelm Bjerke-Petersen. Dessuten var surrealismen en retning som hadde et tydelig fotfeste i den franske hovedstaden. Her ble surrealistene vist allerede i 1925 på L'Exposition de Painture Surréaliste i Galerie Pierre Colle.

Bjerke-Petersen var en ivrig talsperson for den abstrakte kunsten og den surrealistiske retningen som ville forene drøm og virkelighet i en absolutt surréalité. Surrealistene ville, ut fra André Bretons ideer som Bjerke-Petersen knyttet seg til, at mennesket skulle frigjøres, og at en ny samfunnsorden skulle baseres på nye etiske og moralske verdier. En åndelig revolusjon skulle skje gjennom en frigjøring av underbevisstheten uten en kontroll fra det bevisste.

Her skiller Bjerke-Petersen og Rise seg fra hverandre. Bjarne Rise kom til å fremheve at fornuften og bevisstheten skulle bidra til å bearbeide det underbevisste. Men de hadde det til felles at den nye kunsten skulle være i pakt med tiden og bidra til en sosial omveltning.

En avgjørende markering for surrealismen i Norge, var Rises separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1935. I en katalog til denne utstillingen skrev han en programerklæring som skulle forklare hans kunstsyn.

Rises utstilling i 1935 fikk en tilbakeholden mottagelse. Men den danske surrealistutstilling i Kunstnerens Hus litt senere samme år, skapte et voldsomt engasjement med en rekke negativet kritikker.

Den negative responsen førte til at Bjarne Rise søkte et annet kunstnerisk uttrykk. Det kom til å basere seg på den danske akademilæreren Georg Jacobsens kompositoriske prinsipper som gikk ut på en fast geometrisk struktur som skulle ligge bak maleriets oppbygging. Jacobsen var i sin tur påvirket av Paul Cézanne. For Rise innebar dette at han gikk over til det mer naturalistiske formspråket og et mer konservativt basert maleri.

Den monumentale romutsmykningen i herredsstyresalen i Selbu kommune er Rises første store dekorasjonsoppdrag. Den gamle bygningen hører idag til Selbu Bygdemuseum. Maleriene er satt sammen av fire felt og dekker alle veggene i salen. Sør- og nordveggenes malerier måler 1,84–2 m i høyden og er 7,54 m lange. Det tilsvarende for vest – og østveggene er 1,84-2 x 6,08 m. Maleriene som er malt med olje på lerret, ble utført i 1928, bare etter ett år under Axel Revold, som tydelig har påvirket Rises form og innhold.

Frisens motivinnhold skildrer Selbus viktigste næringer. Kvernsteinsindustrien, som var av stor betydning i perioden cirka 1500–1850, har en vesentlig plass. Slik som hos Revold tar formspråket hos Rise også utgangspunkt i det realistiske, men får en lineær karakter som legger vekt på det forenklede og geometriske.

Rise utførte senere flere altertavler på 1950- og 1960-tallet. De finnes i Follafoss kirke (1955), Fagerhaug kirke, tidligere Fagerhaug kapell (1959–1960), Ringkollen sportskapell (1981), og som kalkmalerier i Glomfjord kirke (1957).

Altertavlen i Follafoss kirke viser Kristus i midten, med de tolv apostlene rundt seg, seks på hver side. I Fagerhaug kapell er altertavlen et samarbeidsprosjekt mellom møbelsnekker Ingvar Fagerhaug og treskjærer Hans Donali (far til billedhugger Sivert Donali). Rise har utført selve alterbildet som viser korsfestelsen på Golgata. I det lille sportskapellet ved Ringskollen på Krokskogen viser alterbildet et skogsmotiv inspirert av omgivelsene, med store bartrær og løvskog i forgrunnen og fjellpartier i bakgrunnen. De mer symbolske elementene er en enkel harpelignende form og to små steintavler.

• Bjarne Rise i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie

• Bjarne Rise i Nasjonalmuseet, Oslo

• Gjelsvik, Magni Moksnes. Bjarne Rise: Norges første surrealist. Trondheim: NT-Forlag, 2005.
• Monner, Lisa. Restaurering av romutsmykning i Selbu Bygdemuseum: Malt av Bjarne Rise. Konserveringsrapport nr. 503. Trondheim: Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum, 2005.