Bjørn Floberg som treningsstudioeieren Jarle i Aksel Hennies spillefilm Uno (2004). I bakgrunnen Hennie som hovedpersonen David.
Bjørn Floberg er en norsk skuespiller. Han har hatt en lang rekke profilerte filmroller, og han fikk Amandaprisens ærespris i 2011. I 2018 ble han nominert til Heddaprisen for rollen som Gájev i Kirsebærhagen på Nationaltheatret, en forestilling som ble vist første gang i 2017. I 2019 fikk han Amandaprisen for beste birolle for Ut og stjæle hester.
Bjørn Floberg er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, der han gikk ut i 1974. Etter det har han i to perioder vært tilknyttet Det Norske Teatret og i to perioder Nationaltheatret. I sin første tid på Det Norske Teatret spilte han blant annet rollene som James jr. i O'Neills Lang dags ferd mot natt (1976) og tittelrollen i Bulgakovs Molière (1980). Etter at han i 1981 gikk over til Nationaltheatret spilte han blant annet Krogstad i Ibsens Et dukkehjem (1983), tittelrollen i Büchners Woyzeck (1984) og alternativt Richard og Henry Bolingbroke i Shakespeares Richard II (1984). Tilbake på Det Norske Teatret spilte han blant annet i tittelrollen i Ben Jonsons Volpone (1988), McMurphy i Gaukreiret av Ken Kesey (1992), Jean i Frøken Julie av Strindberg (1993), Jakob i Tida er vår heim av Norén (1994) og inkvisitoren i Lerka av Anouilh (1995). Han vendte igjen tilbake til Nationaltheatret, der han på 2000-tallet har hatt roller i samtidsdramatikk som Speer av David Edgar (2005), Ashes to Ashes av Pinter (2005) og Det flygende barnet av Roland Schimmelpfennig (2013). Av Ibsen har han blant annet tolket grosserer Werle i Vildanden (2004), Brack i Hedda Gabler (2006) og rektor Kroll i Rosmersholm (2008). Han hadde sin regidebut med Motortown av Simon Stephens på Nationaltheatret i 2016, og gjestet Det Norske Teatret i Heisenberg av samme dramatiker i 2017.
Floberg har vært en profilert filmskuespiller siden 1976, med hovedroller i filmer som Papirfuglen (1984) og Brun bitter (1988) og seksuelt dragende tittelrollen i Telegrafisten (1993) etter Hamsuns Sværmere. Han har ofte markert seg som ironisk fremstiller av usympatiske maktskikkelser, men spilte med stort hell også den vennlige faren i filmen Herman etter Lars Saabye Christensen (1990).
Av senere filmer kan nevnes Misery Harbour (1999), Jeg er Dina (2002), Musikk for bryllup og begravelser (2002), Salmer fra kjøkkenet (2003), Villmark (2003), O'Horten (2008) og En ganske snill mann (2010). I filmatiseringene av Gunnar Staalesens Varg Veum-bøker har han rollen som Jacob Hamre, fra Bitre blomster i 2007 og i et titall oppfølgingsfilmer. I TV-serien Aksjemordet (1990) hadde han rollen som skipsreder Harbitz-Larsen, og i tv-versjonen av Jostein Gaarders Sofies verden (2000) spilte han Major Alberg Knag.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.