Bjørn Bjørnson var en norsk skuespiller og teatersjef.
Bjørn Bjørnson
Faktaboks
- Født
- 15. november 1859, Kristiania (nå Oslo)
- Død
- 14. april 1942, Oslo
- Virke
- Skuespiller og teatersjef
- Familie
-
Foreldre: Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Karoline Reimers (1835–1934; se Karoline Bjørnson).
Gift 1) 1886 med Jenny Sandberg f. Dahl (4.4.1846–4.3.1914), datter av kapteinvaktmester Jens Lemmich Dahl og Sørine Amalie Gulbrandsen, ekteskapet oppløst 1890; 2) 1893 med sangerinnen Ingeborg Mathilde Laura Aas (1858–1938; se Gina Oselio), ekteskapet oppløst 1909; 3) 1909 med Eileen Bendix f. Cohn (Kuhn) (29.7.1883–6.1.1944). Fetter av Inga Bjørnson (1871–1952).
Karriere
Bjørn Bjørnson fikk sin sceniske utdannelse i Wien, og gjorde sin debut i 1880 ved hertugen av Sachsen-Meiningens selskap. I årene 1885 til 1893 hadde han som ledende instruktør det kunstneriske hovedansvar for Christiania Theater. Bjørnson moderniserte den gamle konservative institusjonen og ga personalet en ny og levende innstilling til kunsten: en realistisk menneskeskildring avløste deklamasjonen. Selv spilte han oppgaver som Peer Gynt, Sigurd Slembe og Richard 3. Senere gjestet han i utlandet, og i 1895 var han fast instruktør ved Dagmarteatret i København.
Etableringen av Nationaltheateret
Hans livs hovedverk var Nationaltheatrets reisning, som han gjennom sin pågående energi fremfor noen annen hadde æren for. I 1899–1907 var han dette teaterets første, vitale og inspirerende sjef. Han smeltet det unge, uensartede personale sammen til det ensemble som kom til å bære norsk scenekunst.
I nedgangstiden 1923–1927 satte han for annen gang sin begeistring og arbeidskraft inn som sjef. Også etter den tid støttet Bjørnson gang på gang teateret som instruktør, fra Når den ny vin blomstrer til operettesuksesser som Czardasfyrstinnen.
Under det altoppslukende arbeidet som sjef og instruktør trådte skuespilleren Bjørnson etter hvert mer i bakgrunnen. Med lange mellomrom møtte imidlertid Oslo ham på scenen, helt til 70-årsdagen i 1929. Her spente hans evner fra den fantasifulle professor Tygesen til den følsomme Paul Lange.
Det var alltid fest og strid, humør og uro omkring Bjørnson både som skuespiller, instruktør og sjef. Noen fast linje var det kanskje ikke i hans innsats, og hans litterære smak vakte ofte kritikk. Mens hans sjeldne positive teateregenskaper var det aldri uenighet om.
Verker
Av hans skuespill er Johanne, oppført på Christiania Theater i 1898, det betydeligste. Lystspillene Solen skinner jo (1913) og En tørstig kamel (1919) har vært spilt på Nationaltheatret.
Sin store fortellerevne tok han i bruk i sine erindringer Mit livs historier; fra barndommens dage (1922), Bjørnstjerne Bjørnson; hjemmet og vennerne (1932), Bare ungdom (1934) og Det gamle teater (1937). Disse bøkene betegner både en sterk personlig innsats og et stykke levende norsk kulturhistorie.
Hans siste iscenesettelse på Nationaltheatret var Kongsemnerne (1938) og Geografi og kjærlighet (1941).
Bjørn Bjørnson var sønn av Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bjørnson, Eileen: Boken om Bjørn, 1946
- Erbe, Berit: Bjørn Bjørnsons vej mod realismens teater, 1976
Faktaboks
- KulturNav-ID
- 0f21ee6f-b89b-4b1f-88fa-c51f17aa7c35
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01037045044307
Kommentarer (2)
skrev Jon Gunnar Arntzen
svarte Ola Nordal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.