Bjørg Lødøen, maler, grafiker, bildende tonekunstner og komponist. Foreldre: Overlege Olav Arnold Lødøen (1907-1994) og Borghild Høyem Dybvik (1909-2002). Gift i 1960 med elektronisk maler og filmregissør Rolf Aamot (28.9.1934), sønn av byggeleder Randulf Andreas Aamot (1895-1981) og syerske Petra Marie Aspevik (1904-1994).

Bjørg Lødøen er siden 1960-årene regnet som pioner innen lydkomposisjoner på billedkunstens premisser. Den nyskapende utvikling baserte seg på en kompleks bruk av virkemidlene i de tidligere tradisjonelle kunstarter. Dette var da et brudd på vår vestlige musikktradisjon, men inspirert av tro på en modernistisk og ny internasjonal æra. Resultatet ble en egen lydkunst, hvor harmonisk tilhørlighet til fargen hele tiden forble den bærende kraft. Mange av komposisjonene er utført i et samspill med Rolf Aamots kunst. Først etter år 2000 er lydkunst blitt et eget fag på Kunsthøgskolen i Oslo, ved Fakultet for Visuell kunst.

Bjørg Lødøen tok artium på latinlinjen i 1951. Samme år startet hun sin kunstneriske utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Finn Faaborg og Thorbjørn Lie-Jørgensen, 1951-1954. Etter Statens tegnelærerskole, Notodden, studerte hun på Statens Kunstakademi under professor Alexander Schultz 1957-1960. Han inspirerte henne gjennom arbeid med form og materialets stofflighet til å utvikle sin ekstraordinære fargebegavelse. Allerede etter ett år debuterte hun i 1961 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, Oslo. Den reflekterte møtet med sterke impulser og inntrykk fra hennes omfattende studiereiser i Europa. Gjennom tusj-, akvarellmalerier og pasteller kom hennes personlige fargeunivers til uttrykk. Utstillingen inspirerte straks flere norske kunstnere til å begynne å bruke fargen som selvstendig uttrykksmiddel.Den neste store utstillingen i Oslo Kunstforening, i 1966, ble konsentrert om nonfigurative fargemalerier. Lødøens koloritiske begavelse kom her klart til uttrykk gjennom et stort fargespenn, der bildene skiftet fra et pastost punktmaleri til en laserende drypp-renneteknikk.

Inspirert av den moderne tids utvikling av datateknologien i kombinasjon med ulike kunstarter, fikk man en endelig presentasjon av Rolf Aamots "Evolution" i 1966, der Lødøen medvirket under innspillingen, og Arne Nordheim hadde komponert musikken til billedtonene. Først året etter ble verket vist i NRK, Fjernsynet (28.05.1967), og det fremstod som en milepæl for en ny kunstart i internasjonal sammenheng. Fjernsynsmediet ble for første gang anvendt som et selvstendig billedkunstnerisk uttrykksmiddel. Samarbeidet mellom Aamot og Lødøen som hadde pågått siden studietiden utviklet flere nye verk for fjernsyn og kino. Deres filmer ble vist på en rekke internasjonale filmfestivaler og kunstbiennaler. Lødøens kunst, særlig gjennom maleri, gir form til den usynlige energi i tilværelsen, der formatene spenner fra det intime til det monumentale.

Lødøens separatutstilling i Kunstnernes Hus, Permanenten, i 1973 ga rom for en intens vibrerende fargestillhet. Tre år senere, 1976, stilte hun igjen ut i Kunstnernes Hus i en av overlyssalene. Denne gang sammen med Rolf Aamot, "Elektronisk maleri kommunikasjon". Maleriene fremstilte abstrakte fargesymfoniske motiver i store og velkomponerte formater med en harmonisk klarhet.I de to utstillingene i Bergen Kunstforening i 1994 og i Henie-Onstad Kunstsenter i1995 hadde samarbeidet med Aamot gjennom hans lasermaleri, ført til et nytt fellesverk, "Korsvegen", et kropplasermaleri, som i dag er i Henie-Onstad Kunstsamling. I 1999 stilte Bjørg Lødøen ut i Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus, malerier i storformat, som fylte hele første etasjen mot havnen. Utstillingen omfattet verk fra 1968 til utstillingsåret. Her viste Lødøen hvilken monumental fargemester hun er.

Etter mange års erfaring i utvikling av en eksperimentell og grensesprengende malerkunst, innledet Bjørg Lødøen en ny fase etter 1999. Hun beveget seg nå fra abstraksjonens forenkling mot en stadig sterkere dynamikk, der det monumentale i rom og flate er satt i spenn mot en stadig mer konsentrasjon om den intime stillhet.

Museer og samlinger:

Bjørg Lødøen er representert i Henie-Onstad Kunstsamling (Korsvegen), Norges Bank, Oslo konserthus, Otto Nes kunstsamling, Ole Henrik Moes kunstsamling, Bergen Kommune, og innkjøpt av Norsk Kulturråd.

Utstillinger:

Lødøen har deltatt i en rekke internasjonale biennaler og festivaler; bl.a. Maleri: Nordisk Ungdomsbiennale Charlottenborg, København, 1966; Lydkunst til Rolf Aamots bildende toneverk: Sixieme Biennale de Paris, Musee dÀrt Moderne de la ville de Paris, 1969; La Biennale di Venezia, 1970, "Vision"; Filmfestivalen i Berlin, hovedprogrammet, 1971, "Vision"; Art/Video Confrontation 74, Musee dÀrt Moderne de la ville de Paris, 1974, "Visuelt"; Palais de Beaux Art de Brüxelles, 1975, "Visuelt"; Louisiana, Museum for moderne kunst, Danmark, 1975, bildende tonefilm; H. C. Andersen Film Festival, Danmark,1980, Actio: Den norske filmfestival, 1980, "Actio"; Norsk Kortfilmfestival, 1991, "Nordlys"; "Video Art Festival", Henie-Onstad Kunstsenter, 1993 og 1994; Maleri: ART`96, New York, US, 1995.

Verker:

Separatutstillinger: Kunstnerforbundet, Oslo, 1961; Oslo Kunstforening, 1966; Kunstnernes Hus, Permanenten, Oslo, 1973; Porsgrunn Kunstforening, 1973; Kunstnernes Hus, Oslo, (sammen med Rolf Aamot), 1976; Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus, 1999; Kongsvinger Kunstforening, 1999; Anders Svormuseet, 2000. Lydkunst for fjernsyn og kino: Kinetisk Energi, 1967-68; Vision, 1969; Strukturer, 1970; Visuelt, 1971; Progress, 1977; Actio, 1980; Puls, 1986; Nordlys, 1991; Energy,2003. Verkene er sendt av NRK, Fjernsynet, og/eller satt opp på kino og internasjonale festivaler og biennaler. Billedtonedramet: " Medusa - hun som ser", av Bjørg Lødøen og Rolf Aamot. Regi: Rolf Aamot. Skuespiller: Bjørg Lødøen. Sendt i NRK, Fjernsynet 1986.Nettutstillinger: www.pluto.no/lodoen og www.bjorglodoen.com

Medlemskap:

Norske Billedkunstnere og Landsforeningen Norske Malere.

Kilder og litteratur:

A. M. Klausen: Kunstsosiologi, 1977; G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983; Allgemeines Künstler-Lexikon, Munchen-Leipzig, (Rolf Aamot), 1992; Dagbl. 17.11.1961 (ill.); Nationen 18.11.1961 (ill.); R. Revold i Aftenp. 24.11.1961; Ø. Parmann i Mgbl. 4.12.1961; Stiftstidende 6.1.1962; Mgbl. 3.2.1966 (ill.); Ø. Parmann i Mgbl. 15.2.1966; E. H. Johnsrud i Aftenp. 16.2.1966; O. Mæhle i Dagbl. febr.1966; H. Røed i Arb.bl. 1.12.1973; D. Hofseth i Mgbl. 8.12.1973; Ku. og K. 1974 s.124, 1976 s. 181; Kat. K. Hus jan.-febr. 1976; K. Norvin i Mgbl. 23.1.1976; E. O. Dæhlin i Arb.bl. 29.1.1976; E. H. Johnsrud i Aftenp. 29.1.1976; (ill.); A. Breivik i VG, 9.2.1976; E. H. Johnsrud i Aftenp. 2.9.1986 [forhåndsomtale] og 3.9.1986; Programbladet nr. 19 - 1987; B. Calmeyer i Arb.bl. 23.7.1987; Dagbl. 23.7.1987; BTid. 17.11.1994.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.