Faktaboks

Offisielt navn
Kongeriget Danmark
Norsk navn
Kongeriket Danmark
Hovedstad
København
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Frederik 10.
Statsminister
Mette Frederiksen (Socialdemokratiet)
Landareal
42 195 km²
Totalareal
43 090 km²
Innbyggertall
5,944 millioner (DST, 2023)
Offisielt/offisielle språk
Dansk
Religion
Protestantisk kristendom
Nasjonaldag
5. juni (grunnlovsdag)
Valuta
Krone à 100 øre
Nasjonalsang
«Der er et yndigt land» og kongesangen «Kong Christian stod ved højen mast»
Flagg
Riksvåpen
Danmark, plassering
Danmark (mørkegrønt) ligger i Europa (lysegrønt).
Danmark, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Danmark med naboland rundt, kart
Danmark og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Danmark

Danmark

Av /KF-arkiv ※.

Danmark er et monarki i Norden, og er det sørligste av de nordiske landene. Danmark består av halvøya Jylland og en rekke øyer. Jylland grenser mot Tyskland i sør og strekker seg som en tunge mellom Nordsjøen og Østersjøen, delt på tvers av Limfjorden og øygruppen østenfor.

De største øyene er Sjælland, Fyn, Møn, Lolland og Falster. I alt består Danmark av om lag 443 navngitte øyer, hvorav 79 er bebodde. Øyene utgjør om lag en tredjedel av landarealet. Nordsjøen avgrenser Danmark mot vest, Skagerrak mot nord, mens øyene skiller Østersjøen fra Kattegat.

Beliggenheten gjør landet til et bindeledd mellom kontinentet og Skandinavia. I riksfellesskapet inngår også Færøyene og Grønland, begge med indre selvstyre. Danmark har vært medlem av EU siden 1973.

Jordbruket har tradisjonelt vært livsnerven i dansk økonomi. En samlet kystlinje på cirka 7300 kilometer har fremmet sjøfart og handel, og derigjennom industrien som nå sysselsetter langt flere personer enn jordbruket. Som i andre industrialiserte land er det på 2000-tallet servicenæringene som står for langt størstedelen av sysselsetting og økonomi.

Danmark har en åpen økonomi hvor handelen med omverdenen er viktig. Om lag 70 prosent av samhandelen foregår med andre EU-land, mens resten fordeler seg på et stort antall handelspartnere der Norge og USA utgjør de to viktigste.

Navnet Danmark opptrer tidligst i en runeinnskrift på Lille Jellingestein, Gorms stein, cirka 930. Det er avledet av folkenavnet daner, som trolig har sammenheng med irsk duine og betyr 'mennesker'. Siste ledd er gammelnordisk mǫrk med betydningen 'dyrket og udyrket mark' og 'skogbevokst land' (jamfør norsk Telemark og Hedmark).

Dana er et poetisk brukt navn om Danmark. Ordet er dannet på 1800-tallet etter norrønt danakonungr, danaríki. Navnet er særlig kjent fra «Rosen blusser alt i Danas Have», 1. linje i Poul M. Møllers dikt Glæde over Danmark, trykt i 1823, siden bedre kjent under tittelen Hjemve.

Geografi og miljø

Stranden Blavand i Danmark
Landet kirke.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra Friluftsmuseet «Den Gamle By» i Århus.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Danmark ligger mellom 54° og 58° nordlig bredde og 8° og 15° østlig lengde. Det er et utpreget lavland der gjennomsnittshøyden er 31 meter over havet. Selv om landskapet er bakket og tidvis vekslende, måler det høyeste punktet Møllehøj bare 170,86 meter over havet. Øyenes plassering ved skipsleden mellom Østersjøen og verdenshavene har hatt betydning for så vel handel som politisk og militær strategi.

Omtrent 66 prosent av landet er dyrket mark, 16 prosent er skog og tørre områder mens omtrent sju prosent er sjøer, elver og andre våtområder. Bebyggelse og veier utgjør de resterende om lag elleve prosentene. Åkerlandet er den dominerende landskapstype, mens skogene var det tidligere.

Danmark har et nordlig temperert kystklima preget av nærheten til store havområder, og nyter godt av Golfstrømmen. Ikke noe sted i Danmark er det lenger enn 52 kilometer til havet, og klimaet preges derfor av samspillet mellom hav og land. Det blåser ofte, kraftigst om vinteren og svakest om sommeren. De største nedbørsmengdene faller i september, oktober og november, mens februar og april er de mest nedbørsfattige månedene.

Temperaturforskjellene i landet er små, men de kystnære områdene har mindre svingninger mellom sommer og vinter på grunn av havets utjevnende effekt. Sydsjælland og Lolland-Falster har de høyeste sommertemperaturene. I 2017 ble det målt den laveste maksimumstemperaturen noensinne etter at målingene startet i 1874, 26,8 °C.

Samlet antall dyrearter i Danmark ble i 1995 av Skov- og Naturstyrelsen anslått til å være 424 arter virveldyr (herav 49 pattedyr, 209 fugler, 5 krypdyr, 14 padder, 37 ferskvannsfisk og 110 saltvannsfisk) og 21 000 virvelløse, herav 18 000 insekter.

Folk og samfunn

Nyhavn i København, Danmark

Den lille havfrue på Langelinie.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Lego

Modell av Københavns kjente havnekvarter Nyhavn i legoklosser.

Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Befolkningen i Danmark har i hovedsak steget jevnt siden 1970-årene, og var 1. august 2023 på 5 944 145 innbyggere. Antall stemmeberettigede i 2015 var ifølge Social- og Indenrigsministeriet 4 151 381, hvorav den eldste var 110 år gammel.

Gjennomsnittlig levealder er 79,5 år for menn og 83,6 år for kvinner (2020). Kvinner i Nord-Sjælland har den høyeste levealderen med 85,2 år, mens menn fra Bornholm har den laveste levealder, med 78,3 år. Økningen i levealder de senere år har vært langsommere i Danmark enn i land det er naturlig å sammenligne med, spesielt for kvinners vedkommende. Det er en klar sammenheng mellom dødelighet og livsstilsfaktorer som røyke- og drikkevaner.

Fra 1966 til 1984 år sank fertiliteten per kvinne fra 2,6 til 1,4, mens den steg til 1,75 i 2011. Årsaken til endringene i fertilitet har bakgrunn i endrede sosiale og økonomiske samfunnsforhold. Kvinner har hatt en markant økning i utdannelse og yrkesdeltakelse, hvilket har gjort det vanskeligere å få mange barn. Samtidig har familieplanlegging blitt enklere, med utvikling av prevensjonsmidler som for eksempel p-pille. I 1973 ble det innført fri abort før tolvte svangerskapsuke.

I 2013 utgjorde innvandrere og etterkommere 10,7 prosent av den totale befolkning. I alt har disse bakgrunn fra 192 land. Den største gruppen består av personer med tyrkisk bakgrunn. Omkring to tredjedeler av alle innvandrere har beholdt sitt utenlandske statsborgerskap, mens det for etterkommerne er motsatt; her har to tredjedeler dansk statsborgerskap. Syrere utgjør den største gruppen som får innvilget asyl, etterfulgt av iranere og afghanere. Disse tre gruppene utgjør tre fjerdedeler av alle asyltillatelser. Kinesere utgjør den største gruppen som får oppholdstillatelse for utdannelse, mens halvparten av alle oppholdstillatelser gis for arbeid. Innvandrere fra vestlige land kommer hovedsakelig til Danmark for å arbeide.

Ifølge Økonomi- og Indenrigsministeriet lever om lag 28 000 ikke-vestlige familier i et parallellsamfunn, der somaliere og libanesere utgjør de to største gruppene.

Enerådende skriftspråk og morsmål for størstedelen av befolkningen er dansk. På Grønland og Færøyene er grønlandsk og færøysk offisielt sidestilt med dansk. Innvandring har ikke hatt påviselig påvirkning på det danske språk, bortsett fra i enkelte ungdomsgrupper.

Grunnloven regulerer de kirkelige og religiøse forhold i Danmark, og hovedprinsippet er at den evangelisk-lutherske danske folkekirke, som eneste trossamfunn, skal understøttes av staten. 79,8 prosent av befolkningen er medlemmer av folkekirken, mens muslimer utgjør 4,1 prosent.

Stat og politikk

Folketingsvalget 2015; valgplakater
Hver velger har én stemme, og velgeren kan stemme på et parti, en såkalt partistemme, eller gi en personlig stemme til én kandidat. Personlige stemmer regnes til inntekt for kandidatens parti, men kun til kandidaten når det gjelder utvelgelsen av kandidater for partiet. Dette personfokuset har gjort valgplakaten til et kjært verktøy i dansk valgkamp, der et profilbilde vanligvis er ledsaget av kandidatens navn og partiets logo. Undersøkelser viser at slike plakater har størst effekt ved kommunevalg og liten eller ingen effekt ved Folketingsvalg. Dette forhindrer likevel ikke at valgplakaten er det mest brukte verktøy i dansk valgkamp. Valgplakatene kan henges opp fra og med den fjerde lørdagen før valget, og lyktestolper er det mest brukte stedet.
Folketingsvalget 2015; valgplakater
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hjørnesteinen i Danmarks forfatning er Danmarks Riges Grundlov af 5. juni 1953. Den er resultat av en forfatningsrettslig utvikling som begynte i 1849 (Junigrunnloven). Danmark har et ettkammersystem, et parlamentarisk regjeringssystem og en monark, som bare har formelle og seremonielle funksjoner. Grunnloven har ikke blitt endret siden 1953, men ved lovgivning og traktater har det skjedd vesentlige forandringer, ikke minst som følge av dansk EU-medlemskap.

Grunnloven fra 1953 gjelder også for Færøyene og Grønland. Disse områdene har et omfattende selvstyre, såkalt hjemmestyre (Færøyene fra 1948; Grønland fra 1979).

De politisk viktigste organer i Danmark er Folketinget og regjeringen.

Folketinget består av 179 medlemmer, der to skal velges fra Grønland og to fra Færøyene. De øvrige 175 medlemmene velges i Danmark. 135 av 175 folketingsmedlemmer velges på grunnlag av stemmetall i lokale kretser, mens de resterende 40 medlemmer velges for å sikre en forholdsmessig representasjon av partiene. Det er mulig å stille til valg utenfor de politiske partiene.

Regjeringen utpekes av kongen. Den består av statsminister og øvrige ministre med hvert sitt saksområde. Folketinget og regjeringen samarbeider om lovgivning. Lovforslag fremsettes i Folketinget der de behandles tre ganger. Når et lovforslag er vedtatt skal det stadfestes av kongen og regjeringen. Kongen følger regjeringens innstilling.

Hvis Folketinget vedtar mistillit mot regjeringen, skal den avgå eller skrive ut nyvalg. Den kan også stille kabinettsspørsmål eller skrive ut nyvalg uten å gå av. Ifølge Grunnloven skal det likevel utskrives valg minst hvert fjerde år. De danske regjeringene har som oftest vært mindretallsregjeringer, og dansk politikk har derfor vært kjennetegnet ved kompromisser.

Stemmerettsalderen har siden 1978 vært 18 år. Innvandrere uten dansk statsborgerskap har ikke stemmerett til Folketinget, men har siden 1989 hatt stemmerett og vært valgbare ved kommunevalg. Ved folketingsvalget i 2019 hadde 4 219 537 dansker stemmerett, og ved kommunal- og regionalvalget i 2017 hadde 4 557 652 stemmerett. Velgerantallet gjøres opp én uke før valget.

Valgdeltakelsen i 2019 var 84,6 prosent landet sett under ett, mot 85,9 prosent ved valget i 2015. Ved kommune- og regionvalget i 2017 var valgdeltakelsen knappe 71 prosent.

Til maktfordelingen hører uavhengige domstoler. Rettssaker behandles vanligvis i første instans ved en byrett, og byrettens dom kan ankes til en av de to landsrettene. Øverste domstol er høyesterett som kun behandler saker som tidligere er behandlet ved en av de to landsrettene.

Det kommunale selvstyret er grunnlovsfestet og en stor del av de administrative oppgavene er lagt til de 98 kommunene og fem regionene som Danmark er oppdelt i.

Forsvarets øverste ledelse er tilrettelagt slik at forsvarssjefen, som står til ansvar for forsvarsministeren, har kommandoen over hæren, marinen og flyvåpenet. Forsvarsstaben bistår forsvarssjefen i disse oppgavene og danner Forsvarskommandoen sammen med forsvarssjefen.

Danmark er medlem av EU etter en folkeavstemning i oktober 1972, som ga et betydelig flertall for medlemskap. Folkeavstemninger ble også holdt i 1992 og 1993 om Maastricht-traktaten og Edinburgh-avtalen.

Historie

Danmark var sannsynligvis bebodd under den siste mellomistid, for 120 000 år siden, og muligens i varmere perioder under siste istid. Hele tiden har landet hatt kontakt med omverdenen, men det var først ved vikingtidens begynnelse omkring 800 at landet trådte inn i europeisk historie.

Vikingtiden

Restene av et skip fra vikingtiden, et av Skuldelev-skipene, som ble hevet fra bunnen av Roskilde fjord i 1962. Vikingeskibshallen, Roskilde.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Samtidig med vikingtogene støtte danene sammen med Frankerriket, og i 811 kom forliket mellom danske og frankiske stormenn om at Eider skulle være grensen mellom rikene. Under Hårek den eldre (død 854) og Hårek den yngre (død 870) fikk vikingtogene stort omfang, noe som kan skyldes overbefolkning i de oppdyrkede områdene.

Danmark ble opprevet av indre stridigheter, helt til det lyktes Gorm den gamle (død før 950) å samle landet. Sønnen Harald Blåtand utvidet riket med deler av Holsten og Norge. Hans sønn Svend Tveskæg befestet det danske herredømme i Sør-Norge og underla seg England i 1013. Da han døde i 1014 ble sønnen Knud den store konge i England og arvet Danmark. I 1028 fordrev han Olav Haraldsson fra Norge og hadde overherredømme til 1035.

Etter Knuds død i 1035 forsøkte sønnen Harde-Knud å holde riket sammen, men da han døde i 1042 valgte engelskmennene en konge av sin egen fyrsteslekt. Danmark kom i forbund med Norge da Magnus den gode ble valgt til dansk konge.

Middelalderen

Ribe er Danmarks eldste by, og domkirken (sentralt i bildet) ble påbegynt tidlig på 1100-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Svend Estridssøn tok over etter Magnus og kriget mot Harald Hardråde. I den følgende fredsperiode lyktes det Svend å øke og befeste kongemakten i samarbeid med kirken, som fikk kongens støtte til å utbygge og grunnfeste egen organisasjon. Avtalen med paven om opprettelse av et erkebispesete i Lund i 1104 førte til økt selvstendighet for den danske kirke, og kirkens økonomiske maktstilling ble forbedret ved innføring av tiende.

Etter blodige borgerkriger ble Valdemar den store enekonge i 1157. Det ble særlig erkebiskop Absalon (død 1201) som under Valdemars sønn Knud stod for erobringspolitikken.

I Valdemartiden oppstod en adel av kongelige embetsmenn som fikk privilegier i bytte mot krigstjeneste. Kirken styrket sin stilling og ble skattefri, fikk egen domstol og valgte selv sine biskoper. I statsstyret ble det skapt en fast forvaltning og landets gamle rettsregler ble samlet i landskapslovene.

Hundreåret etter Valdemar 2s død i 1241 ble en tid med konflikter mellom konge, kirke og stormenn og sammenbrudd av statsfinansene. Erik Menved (1286–1319) ville gjenoppta østersjøpolitikken ved å vinne innflytelse i Nord-Tyskland og i Sverige, men kunne bare skaffe penger på vilkår av at kreditorene fikk overlatt deler av riket i pant.

Kalmarunionen

Valdemars datter Margrete (død 1412) gjorde igjen Danmark til et mektig rike. Riksrådet valgte i 1376 hennes og Håkon 6s sønn Olav til dansk konge med Margrete som barnekongens formynder. Da Håkon 6 døde i 1380, ble Danmark og Norge forent under én konge og etter Olavs død i 1387 ble Margrete regjerende dronning. Ved Kalmarunionen i 1397 ble Sverige forent med Danmark og Norge med Margretes søsterdattersønn Erik av Pommern som konge. Han videreførte Margretes unionspolitikk, ville gjøre Danmark til hovedland og innsatte danske fogder og bisper i Norge og Sverige. Som et mottrekk til hansaveldets makt, var han interessert i å fremme bynæringene, og lot derfor byene få enerett på handel og håndverk, og innførte Øresundtoll som fram til 1800-tallet var en viktig inntektskilde for statskassen. Erik ble avsatt som konge i 1439, og under etterfølgeren Christoffer av Bayern (1439–1448) var det riksrådet som styrte.

Eneveldet (1660–1849)

Danmark

Arvehyllingen 18. oktober 1660 på plassen foran Københavns slott. Utsnitt av maleri av Wolfgang Heimbach fra 1666. Slottet ligger like til høyre for bildet. Kongen og dronningen ble båret over Slottsbroen og anbrakt på en tribune foran Børsen, som sees midt på bildet, og stenderrepresentantene avla ed til den nå eneveldige arvekonge.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

I 1660 ble en stenderforsamling innkalt i København av adelige, geistlige og borgere. Kongen gjennomførte et statskupp som gjorde kronen arvelig i Frederik 3s slekt og ga kongen eneveldig makt. Christian 5 og hans etterfølger Frederik 4 forsøkte å vinne tilbake landområdene som var avstått til Sverige, men oppnådde ingen ting, verken med Den skånske krig 1675–1679 eller deltagelsen i Den store nordiske krig 1709–1720.

Under den alvorlig psykisk syke Christian 7 gjennomførte kongens livlege Johann Friedrich Struensee i perioden 1770–1772 en rekke reformer i det opplyste eneveldets ånd.

På midten av 1700-tallet begynte den danske ekspansjonen på Grønland. De fleste danske bosettingene ble grunnlagt i perioden 1734–1769.

Danmark-Norges utenrikspolitiske orientering mot Frankrike var årsaken til britenes angrep på København i 1807 der den danske orlogsflåten ble satt ut av spill (flåteranet). Kronprins Frederik (konge 1808–1839 under navnet Frederik 6) erklærte krig og sluttet forbund med Napoleon. Krigsårene 1807–1814 (napoleonskrigene) medførte enorme utgifter med påfølgende inflasjon som ledet til statsbankerott i 1813. Ved Kielfreden i 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige, men fikk beholde Island, Grønland og Færøyene.

Påvirket av den nasjonalliberale bevegelse i Tyskland vokste det fra omkring 1830 frem krav om friere stilling for Slesvig-Holsten i det danske monarki. I 1848 gjorde holstenere og de tysktalende slesvigere opprør støttet av Preussen, men sluttet separatfred med Danmark i 1850 etter russisk press. Monarkiet var gjenopprettet, men noen løsning av det slesvig-holstenske spørsmål var ikke oppnådd.

Fra 1914 til 1940

En viktig oppgave for regjeringen under første verdenskrig var å bevare Danmarks nøytralitet. En tilnærming til Norge og Sverige kom i stand, og det ble holdt flere møter mellom kongene og regjeringene i de tre skandinaviske statene.

Ved Tysklands nederlag i 1918 skapte det sønderjyske spørsmål igjen politisk strid. De danske sønderjyder reiste krav om innlemmelse i Danmark. Versaillestraktaten i 1919 bestemte at området skulle deles i to soner, én nordlig og én sørlig, der folkeavstemninger skulle avgjøre om områdene skulle innlemmes i Danmark eller forbli tyske. Ved en avstemning i sone 1 den 10. februar 1920 ble det et overveldende flertall for tilknytning til Danmark, mens valget 14. mars i sone 2 (inklusive Flensburg) gav stort flertall for å forbli tysk.

I 1920 gikk Danmark inn i det nystiftede Folkeforbundet etter enstemmig vedtak i Riksdagen.

Valget i 1924 førte til at sosialdemokratene ble største parti på Folketinget. Thorvald Stauning dannet den første sosialdemokratiske regjering.

Danmarks krav på hele Grønland møtte motstand i Norge, som i 1931–1932 okkuperte et par landstrekninger på Øst-Grønland. Da saken i 1933 ble lagt frem for Den internasjonale domstol i Haag, vant Danmark.

Fra 1940 til 1970-årene

Danmark ble besatt av tyske tropper 9. april 1940. Angrepet ble fulgt av et ultimatum om ikke å yte motstand; til gjengjeld ville Tyskland respektere Danmarks politiske uavhengighet. Konge og regjering bøyde seg for kravet, men samarbeidspolitikken bød på store utfordringer. Danmarks Frihedsråd ble dannet høsten 1943 for å koordinere motstandsbevegelsen. Tyskland kapitulerte 5. mai 1945. Krigen hadde da kostet om lag 7000 dansker livet.

En reform av valgloven ble vedtatt i 1948 for å gi hovedstaden sterkere representasjon, og i 1949 ble stemmerettsalderen satt ned til 23 år både for riksdags- og kommunevalg.

Etter seks års drøftelser ble en ny grunnlov vedtatt i 1953. Alle partier unntatt kommunistene hadde deltatt i forarbeidene. Kvinnelig arvefølge ble innført, og prinsesse Margrethe ble Danmarks tronfølger. Landstinget ble avskaffet. Folketinget fikk som nasjonalforsamlingens eneste kammer 179 medlemmer, derav to fra Færøyene og to fra Grønland, som gikk over fra koloni til del av riket. Den nye grunnloven ble godtatt ved folkeavstemning og trådte i kraft 5. juni 1953.

I likhet med de andre skandinaviske land var Danmark i etterkrigstiden dominert av sosialdemokratiske regjeringer, men i motsetning til i Norge og Sverige var de danske regjeringene ofte koalisjoner. I 1966 fikk Folketinget for første gang et sosialistisk flertall. Jens Otto Krag var leder for en ren sosialdemokratisk regjering og overtok også som utenriksminister. I 1967 inngikk Krag en samarbeidsavtale med Socialistisk Folkeparti og sikret sin parlamentariske stilling, men Socialistisk Folkeparti kom likevel ikke med i regjeringen.

Etter 1973 fikk regjeringen stadig svakere parlamentarisk grunnlag. Valget i 1973 ble en katastrofe for de tradisjonelle partier, særlig de konservative og sosialdemokratene, mens to nye protestpartier, Fremskridtspartiet med Mogens Glistrup som leder og Centrum-Demokraterne dannet av høyresosialisten Erhard Jakobsen, fikk betydelig tilslutning. Ytterligere tre småpartier kom med, slik at det i alt ble hele ti partigrupper i Folketinget.

Siste halvdel av 1900-tallet

I 1945 ble Danmark medlem av FN. Danmark gikk inn i Europarådet ved dets opprettelse i 1949 og var med på å danne Nordisk råd i 1952.

To hovedspørsmål som har dominert dansk utenrikspolitikk etter 1945, er forholdet til NATO og til markedsdannelsene i Vest-Europa. En forutsetning for dansk medlemskap i NATO var at fremmede styrker og atomvåpen ikke skulle stasjoneres på dansk jord i fredstid. Tilslutningen til NATO førte til protester fra Sovjetunionen og Polen.

I 1983 stemte Danmark for en forlengelse av rakettforhandlingene i Genève, i strid med NATOs dobbeltvedtak fra 1979. Samme år tok landet avstand fra utplassering av nye kjernefysiske mellomdistanseraketter i Europa. I 1988 ble regjeringen pålagt å informere fremmede krigsskip om at Danmark ikke tillot kjernevåpen på sitt territorium. Dette ble tatt dårlig opp av Danmarks NATO-partnere. Oppfatningen ble delt av statsminister Poul Schlüter som nektet å gå av som følge av sikkerhetspolitikken, fordi han mente at sakene var fremmet av taktiske hensyn.

Danmark ble medlem av EFTA i 1958 og fulgte den britiske regjeringen som bad om medlemskapsforhandlinger med EEC (EU) i 1961. Da Frankrike i 1963 stoppet en utvidelse av EF, kom det først sommeren 1970 til forhandlinger om Danmarks medlemskap. Forhandlingene førte til at den danske regjering, som den norske, den britiske og den irske, undertegnet en medlemskapsavtale i Brussel i 1972. Den ble godkjent av Folketinget, og vedtaket ble bekreftet ved folkeavstemning senere samme år, med 63,5 prosent mot 36,5 prosent av stemmene. Danmark ble medlem av EF 1. januar 1973.

I forbindelse med endringene i Romatraktaten i 1986 fikk Danmark en ny EF-debatt. Danmark forsøkte å utsette reformene, men de ble godkjent i en folkeavstemning med 56,2 prosent flertall. Folkeavstemningen ble oppfattet som et ja eller nei til EF, og resultatet viste en betydelig større skepsis til EF enn ved innmeldingen i 1973. Etter forhandlingene om Maastricht-traktaten i 1991 ble forslaget om EF-union (EU) lagt ut til folkeavstemning. Denne tredje folkeavstemningen ble gjennomført i 1992 og gav nei-flertall med 50,7 prosent; et resultat som kom svært overraskende på det politiske miljøet i Danmark og i Europa for øvrig. Danskene gikk deretter inn i separate forhandlinger med EU om enkelte unntak fra avtalen. Etter å ha reservert seg mot felles valuta, felles forsvar og unionsborgerskap (Edinburgh-avtalen), ble unionen godkjent av Danmark ved en ny folkeavstemning i 1993. 56,8 prosent av velgerne stemte for unionen.

I 2000 stemte 53 prosent av befolkningen nei til innføring av euro.

I 2011 ble Helle Thorning-Schmidt fra Socialdemokraterne Danmarks første kvinnelige statsminister.

Økonomi og næringsliv

Danmark (Jordbruk) (liggende kuer)

Den store eksporten av landbruksvarer har gjort danske kjøtt- og meieriprodukter kjent i en rekke land.

Av /KF-arkiv ※.

Vindkraft har vært brukt som energikilde i Danmark lenge. Kappel Vindmøllepark ved Nakskov på Lolland ble anlagt i begynnelsen av 1990-årene

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Danmark har begrensede ressurser fra naturens side. De består hovedsakelig av landbruksjord, og fraværet av mineraler har ikke gitt grunnlag for storindustri som vi finner i Norge. Det moderne Danmark må derfor basere seg på intensivt landbruk og kvalitetsbetonet foredling av importerte råvarer. I forhold til størrelsen har Danmark en omfattende utenrikshandel.

På slutten av 1700-tallet bodde om lag en femtedel av befolkningen i byene. De fleste var håndverkere, men i København var en fjerdedel av befolkningen tilknyttet hæren og flåten. De fleste håndverksbedrifter var små, men i enkelte provinsbyer var noen konfeksjonsfabrikker opprettet med statsstøtte. Som følge av den økonomiske krisen i årene etter 1814 falt støtten bort, og næringslivet stagnerte.

Kornproduksjonen økte på slutten av 1700-tallet, og overskuddet kunne eksporteres til England med god fortjeneste da markedet der ble åpnet. Landbruket kunne i større grad bevege seg bort fra selvforsyning. En rekke produkter skulle kjøpes, hvilket igjen ga grunnlag for et bredere næringsliv og større vekst i bybefolkningen. Fordelene med stordrift og oppfinnelser som dampmaskinen og andre maskiner la grunnlaget for den industrielle utviklingen. Omstillingen til et industrialisert og urbant samfunn førte til at mange flyttet til byene og fikk ansettelse i nye virksomheter.

På 1850- og 1860-tallet ble jernbanen og telegrafen utbygget, skipstrafikken mellom landsdelene ble forbedret og de første forretningsbankene ble etablert. Utviklingen skjøt ny fart på grunn av tiltakene innen infrastruktur. Fremgangen fortsatte fram til første verdenskrig i 1914.

Tiden etter krigen var preget av kriser og ujevn utvikling, men på begynnelsen av 1930-tallet ble det gjennomført en omfattende beskyttelse mot utenlandsk konkurranse. Industriproduksjonen vokste og trakk til seg arbeidskraft fra et kriserammet landbruk, og i løpet av 1930-tallet kom håndverk og industri til å sysselsette flere mennesker enn landbruket. Grunnet stor eksport beholdt Danmark høy aktivitet innenfor landbruket utover 1950-tallet sammenlignet med andre vestlige land.

På 1960-tallet skjedde store strukturelle forandringer; bynæringene opplevde høykonjunktur mens landbrukets avsetningsmuligheter ble svekket på grunn av andre lands statsstøtte til egne bønder. Industrien investerte i nye og moderne maskiner, og veksten i yrkeslivet skjedde innen serviceyrkene, først og fremst den offentlige sektor som helse og undervisning. Veksten har fortsatt innenfor offentlig sektor, men også innen privat tjenestevirksomhet som banker og forsikringsselskaper.

Dansk industri omsatte i 2021 for 925 milliarder DKK. De viktigste områdene er føde-, drikke- og tobakksvareindustrien, som omsatte for 165 milliarder, maskinindustrien, som omsatte for 129 milliarder, og kjemisk industri og oljeraffinerier, som omsatte for 74 milliarder. Dansk fiske omsatte i 2021 for 2,8 milliarder DKK (462 000 tonn fisk). Mesteparten av fisket foregår i Nordjylland.

Det samlede antall lønnsmottakere var på 2 795 700 personer i 2019. I dag er offentlig sektor den største innen næringslivet. Danmark har tatt steget fra landbrukssamfunn via industrisamfunn til servicesamfunn, men landet er likevel et landbruksland. Til tross for landbrukets avtagende betydning for dansk økonomi, er fortsatt 62 prosent av arealet dyrket mark (2017), hvorav korn utgjør 54 prosent, fôr 28 prosent og raps sju prosent. Til sammenligning er om lag sju prosent av Sveriges og under tre prosent av Norges areal dyrket mark.

Turismen hadde 135 700 arbeidsplasser i 2016 og omsatte for 108 milliarder kroner. Danmark står for 45 prosent av det samlede antall utenlandske turistovernattinger i Norden, og som nordmenn utgjør 17 prosent av. De største gruppene turister utgjøres av nederlendere, tyskere, svensker og irer som bor i sommerhus eller på hotell, og utgjorde omlag 21 millioner overnattinger i 2021.

Kunnskap og kultur

Eventyrdikteren H.C. Andersen er Danmarks kanskje mest elskede kunstner, og hans navn er kjent over hele verden. Han fortalte så levende og underholdende at barn ble revet med, men mange av eventyrene passer best for voksne.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dans

Den første danske hoffballett ble oppført under bryllupet til prins Christian og Magdalene Sibylle i 1634, og nådde høydepunktet under Frederik 3, hvis dronning Sophie Amalie var ballettentusiast og danset i spissen for hoffet som amasone, bondepike, spansk dame eller krigens gudinne.

1800-tallets store navn i dansk ballett er August Bournonville, som ble ballettmester ved Det Kongelige Teater i 1830 der han nesten sammenhengende ble til 1877, og klarte å løfte den danske ballett til et internasjonalt nivå.

Fornyelsen av dansk ballett kom på 1900-tallet. Harald Lander innførte en kontrast mellom et moderne repertoar og troskap til Bournonville-tradisjonen. Harald Lander var også koreograf med et repertoar bygget opp rundt prima ballerina Margot Lander, hvilket gjorde balletten svært populær. I et samarbeid med komponist Knudåge Riisager og forfatter Kjeld Abell brukte han balletten som nasjonalt samlingspunkt i okkupasjonsårene 1940–1945.

I 1966 overtok Flemming Flindt rollen som ballettmester, og en ny tid begynte, først og fremst ved innføring av «modern dance».

Hundreåret for August Bournonvilles død i 1979 ble en begivenhet som viste at Danmark i kraft av sin arv fra romantikken har en særstilling på verdenskartet. I dag fremstår Den Kongelige Ballet som et moderne, klassisk ensemble med et repertoar som går fra George Balanchine til store russiske klassikere som Tsjajkovskijs Svanesjøen, Tornerose og Nøtteknekkeren.

Danselivet utenfor Det Kongelige Teater var i mange år beskjedent. Tivolis Pantomimeteater har siden 1844 dyrket en pantomimeform som nedstammer fra den italienske commedia dell'arte, blandet med en dansk ballettradisjon.

Nyt Dansk Danseteater oppsto omkring 1980, og med Randi Patterson, Warren Spears og Anette Abildgaard som koreografer fikk Danmark et moderne ensemble med høyt nivå.

De store sommerarrangementene som Festival of Fools og Dancin' City har hatt stor betydning for danseinteressen, og brakte den internasjonale dansebølgen til København. I 1985 ble treningsstedet Dansens Hus etablert; i 1992 fikk Danmark endelig en utdannelse innen moderne dans, og i 1993 fikk København Dansescenen til moderne dans.

Design

PH lampe på Designmuseum Danmark.
.
Lisens: CC BY 2.0

Etter krigen har dansk design blitt internasjonalt akseptert, og har frembrakt flere store personligheter og ikoner. Arkitekten Jørn Utzon (1918–2008) er kjent for Operahuset i Sydney, mens arkitekten og møbeldesigneren Arne Jacobsen (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus. Lampene til arkitekt, revyforfatter og filminstruktør Poul Henningsen er fortsatt populære rekvisitter innen film. Designeren Georg Jensen (1866–1935) laget smykker og kunsthåndverk.

Designprisen Lunningprisen ble utdelt i perioden 1952–1970 og bidro sterkt til profileringen av skandinavisk design. Dansk Design Center er et nav for dansk designpolitikk og arbeider for å forbedre danske bedrifters verdiskapning gjennom økt bruk av design, og dermed styrke Danmarks konkurranseevne. Industriselskapet Bang & Olufsen er kjent for dristig design som har vunnet internasjonalt ry.

Film

Lars von Trier, en av opphavsmennene til Dogme-konseptet, er en av Danmarks mest berømte og mest omstridte filmregissører. Her med Nicole Kidman under innspillingen av Dogville (2003).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den første kinoen ble etablert i København i 1904. Ole Olsen startet Nordisk Films Kompagni i 1906 og satte i gang en omfattende produksjon. Takket være dyktige kunstnere foran og bak kamera ble filmene eksportvare, og perioden 1908–1916 ble den første gullalderen i dansk film. Regissører som Urban Gad, Benjamin Christensen og Viggo Larsen ble lovprist i USA, Tyskland og Frankrike for sin ekspressive og nyskapende stil. Skuespillerne Asta Nielsen og Valdemar Psilander oppnådde stor internasjonal suksess. Repertoaret bestod av både kriminalserier, eventyrfilmer og erotiske melodramaer.

Andre verdenskrig gav også i Danmark stoff til film, som Theodor Christensens dokumentar om den danske motstandskamp, Det gælder din frihed (1946). Bortsett fra Carl Theodor Dreyers filmer hevdet ikke dansk film seg i 1940- og 1950-årene med unntak av Astrid og Bjarne Henning-Jensen, som med Ditte Menneskebarn (1946) bidrog med en sosialt engasjert realisme.

I 1960-årene kom en ny generasjon, blant andre Palle Kjærulff-Schmidt med Weekend (1962) og Henning Carlsen med Sult (1966) og Mennesker mødes og sød musik opstår i hjertet (1967). Med filmen Olsen-banden (1968) innledet Erik Balling og Henning Bahs den mest populære danske filmserien gjennom tidene. Den danske stat engasjerte seg sterkere i filmproduksjonen, og sikret økonomisk støtte i 1964. Ordningen ble revidert av Det Danske Filminstitut i 1972.

Gabriel Axel fikk internasjonal suksess (Oscar i 1987) med Babettes gæstebud og Bille August med Pelle Erobreren (1987). Andre sentrale navn er Søren Kragh-Jacobsen med Vil du se min smukke navle? (1978), Morten Arnfred med Johnny Larsen (1979), Niels Arden Oplev med Drømmen (2006) og animatøren Jannik Hastrup.

Lars von Trier har siden debuten i 1984 spilt rollen som Danmarks internasjonalt berømte enfant terrible gjennom det såkalte Dogme95 hvor man skal lage film uten tillagte effekter, for eksempel Breaking the Waves (1996) og Dogville (2003).

Litteratur

Sagn og folkeeventyr fra 1100- og 1200-tallet er den første danske litteraturen. En del av denne består følgelig av islandske sagaer og Snorre Sturlason, fordi den nordiske kulturarven og fortellerkunst var lik på dette tidspunktet. Absalons krønike Gesta Danorum, forfattet av Sven Aggesen og Saxo Grammaticus, forelå avsluttet i 1200–1220. Dansk litteratur begynte for alvor med Ludvig Holbergs komedier. Som forløper for romantikken kan nevnes Johannes Ewald og Jens Baggesen. Forfatteren Hans Christian Andersen er den internasjonalt mest kjente danske forfatter, og begynte å skrive i romantikken. Han er kjent for sine eventyr om den stygge andungen, piken med svovelstikkene og keiserens nye klær. Presten Steen Steensen Blicher skrev sterkt realistiske noveller som ikke stemte overens med tidens romantiske hovedretninger, men som har fått varig verdi.

Henrik Pontoppidan ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1917 for sine autentiske beskrivelser av dagens liv i Danmark; en pris han vant sammen med Karl Adolph Gjellerup. Den samme prisen tilfalt en av det 20. århundres viktigste danske forfattere, Johannes Vilhelm Jensen for «den sjeldne kraft og frodighet i hans poetiske fantasi, kombinert med et bredt basert intellekt og dristig, nyskapende stilkunst.»

Andre kjente danske forfattere er Herman Bang, Karen Blixen, Jens Christian Hostrup, Peter Høeg, Ole Lund Kierkegaard, Søren Kierkegaard, Tom Kristensen, Poul Martin Møller, Martin Andersen Nexø, Kaspar Colling Nielsen, Klaus Rifbjerg, Hans Scherfig, Johan Herman Wessel, Gustav Wied og Christian Winther.

Musikk

Dansk tonekunst ble på begynnelsen av det 19. århundre fremfor alt preget av Carl Nielsens symfonier, operaer, kammermusikkverker, sanger og klavermusikk. Han anses å være en av de største danske komponister.

I elektronmusikkens barndom var komponistene Else Marie Pade og Jørgen Plaetner pionerer som viste vei for den elektroakustiske musikk. De to siste tiår av 1900-tallet har vist nye talenter innenfor elektroakustisk musikk og computermusikk, blant andre Gunner Møller Pedersen, Ivar Frounberg og Wayne Siegel. De jevnaldrende Bent Sørensen, Erik Højsgaard, Anders Nordentoft, Niels Rosing-Schow, Svend Hvidtfelt Nielsen og Karsten Fundal har markert seg som innflytelsesrike i sin generasjon.

Sist på 1600-tallet ble balletter og operaer oppført ved hoffet. Operahuset i Bredgade ble åpnet i 1702 og tilfredsstilte de høyere kretsers smak for italiensk opera. De mer nasjonalt orienterte samlet seg i kretsen rundt Holberg. Opera fikk også en bred plass ved Det Kongelige Teater, som ble opprettet i 1748. Johan Herman Wessels og Paolo Scalabrinis Kierlighed uden Strømper (1772) utløste en reaksjon mot den italienske dominans. Det Kongelige Teaters operahus til oppførelse av både opera og ballett i København ble innviet i 2005, og er donert av A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal.

Etterkrigstidens danske ungdomsmusikk ble på 1950-tallet preget av amerikaniseringen som fant sted over hele det vestlige Europa. Rock 'n' roll-kulturens dans, film og plater ble importert, og i Danmark var det jazz- og danseorkestre som framførte den nye stilen, blant andre Ib Glindemann og Peter Plejls orkestre og solistene Ib «Rock» Jensen og Otto Brandenburg. På slutten av 1950-tallet ble det dannet grupper med forbilde i engelske The Shadows; de mest kjente var The Cliffters og The Rocking Ghosts. 1960-tallets engelske rhythm & blues-stil inspirerte til The Beefeaters og The Defenders, og i 1967 utga gruppen Steppeulvene LP-en Hip som ble et gjennombrudd for dansk beat.

Tekstene var skrevet på dansk, var fabulerende og personlige, og musikken var påvirket av folkrock (blant andre Bob Dylan) og vestkystrock. En av dansk rockemusikks største publikumssuksesser var Gasolin (1969–1978), med sanger og komponist Kim Larsen som frontfigur. Andre kjente og profilerte navn var Shu-bi-dua, C.V. Jørgensen og de århusianske gruppene Gnags og Shit & Chanel, som beviste at rock ikke bare var et hovedstadsfenomen. 1980-tallet ble den danske rockescenen preget av velklingende og flott produsert pop og rock, som Sneakers med Sanne Salomonsen, og solistene Lis Sørensen, Anne Linnet og Sebastian, men også punk- og new wave-inspirerte grupper som Kliché, Sods/Sort Sol og Miss B. Haven satte sitt preg på perioden.

Rap og hiphop fikk for alvor dansk uttrykk på 1990-tallet med grupper som blant annet Østkyst Hustlers, Humleridderne og Den Gale Pose. Kvinnelige låtskrivere som Marie Frank, Tina Dickow og Karen Busck fornyet rockscenen. Blant eksperimentelle, danskspråklige kunstnere er den tekno- og balladeinspirerte gruppen Sorten Muld og folkrockgruppen Under Byen samt den underfundige Tobias Trier. Dansk pop opplevde på 1990-tallet eksportsuksess med Aqua, Cartoons og Michael Learns to Rock.

Visen Svantes lykkelige dag (1972) av Benny Andersen ble så populær at den ble foreslått til ny dansk nasjonalsang.

Massemedier

Fra 1930-tallet har det foregått en utvikling der bare den sterkeste, eller mest tilpasningsdyktige avis har overlevd. Antallet dagsaviser sank fra 123 i 1945 til 33 ved utgangen av 1994. Blant årsakene var krav om økte journalistiske ressurser for å tilfredsstille leserens behov for bredere orientering og informasjon, utenlands så vel som innenlands. I tillegg kom konkurransen fra elektroniske medier; fjernsynet begynte å sende nyheter i 1965. Innføringen av lokalradio og reklamefinansiert fjernsyn (1988) i tillegg til det lisensfinansierte Danmarks Radio (DR) har medført sterk fremgang for elektroniske massemedier. Veksten har også vært stor blant reklamefinansierte gratisaviser som hadde et samlet opplag på 500 000 i 2005.

Løssalgsavisene BT (Berlingske Tidende) og Ekstra Bladet har klart seg godt i konkurransen, og BT dominerer hovedstadspressen sammen med Politiken. Politiken er sosialdemokratisk med styrke på reportasjer og kulturstoff, mens BT er konservativ med basis i politikk, økonomi og kultur. Jyllands-Posten er den eneste riksdekkende morgenavisen med hovedkontor utenfor København, og har blitt Danmarks største søndagsavis.

Blant ukebladene skjer det største salget innen familie- og damebladene. Forlaget Aller Press har en markedsandel på cirka 60 prosent, mens Egmont har om lag 30 prosent. Magasiner og fagpresse har blitt mer spesialiserte; i tillegg utgis ulike kundemagasiner.

Utdanning

I Danmark finnes 3000 skoler og andre utdannelsesinstitusjoner. Barnehager og førskoler i Danmark er administrert av Socialministeriet, ellers har Undervisningsministeriet ansvaret for all utdanning. Alle utdanningsinstitusjoner blir subsidiert av staten.

Fra 2005 ble det innført fritt skolevalg innenfor og på tvers av kommunegrenser.

Det er private skoler på alle nivåer, og andelen privatskoler øker. For å få godkjent en privatskole kreves det at standarden tilsvarer den i offentlige skoler, og at det er et minimum antall elever.

Nesten alle elevene i folkeskolen fortsetter i videregående skole. Danmark har 225 videregående skoler, som siden 1960-årene er utbygd og samordnet. Gymnaset er treårig og delt i fire hovedstudieretninger etter 2005-reformen; det almene gymnas, høyere forberedelseseksamen, høyere handelseksamen og høyere teknisk eksamen.

Fagopplæringen, erhvervsuddannelserne, ble endret i 1996. Den varer i 3–4 år og bygger på et samarbeid mellom skole og arbeidsliv med en del av utdanningen i en handelsskole eller teknisk skole, og en del som lærling i bedrift. I 2006 ble det innført mulighet for mesterutdannelse.

Det er en politisk målsetning (2006) at 95 prosent av et årskull skal gjennomføre gymnas eller fagopplæring.

Danmark har 150 høyere utdanningsinstitusjoner og tolv universiteter; 44 prosent av de unge tar høyere utdanning.

Københavns Universitet ble grunnlagt av Christian 1 i 1479 og har seks fakulteter. Århus universitet begynte i 1928 som en halvt privat, halvt kommunal institusjon, ble overtatt av staten i 1970 og fra 2012 er all undervisning og forskning flyttet til Amager. Odense universitet begynte sin virksomhet i 1966. Universitetssentrene i Roskilde og Ålborg begynte sine virksomheter i henholdsvis 1972 og 1974.

Den polytekniske Læreanstalt, Danmarks tekniske universitet, ble grunnlagt i 1829 og ligger i Lyngby. I København ligger Danmarks Lærerhøjskole (1856) med videreutdanning for folkeskolens lærere, dessuten Veterinær- og landbrukshøyskolen (1856), Danmarks Farmaceutiske Højskole (1892), Det Kongelige Danske Kunstakademi (1754) og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium (1867). Handelshøyskoler finnes i København (1917) og i Århus (1939).

Forskning

Tre søyler er bærende innen dansk forskning: Universitetene og andre høyere læreanstalter, offentlige forskningsinstitusjoner og private bedrifters forskning.

Alle universitetene mottar årlige basismidler til forskning, der bruken av dem avgjøres av universitetsledelsen. I tillegg kommer midler fra forskningsprogrammer, kontrakter eller deltakelse i forskningssamarbeid med danske eller utenlandske partnere. Universitetene har hovedansvaret for grunnforskningen.

Utenfor universitetene finnes en rekke forskningsinstitutter med hovedtyngde på anvendt forskning. Innenfor alle hovedområder er det opprettet sektorinstitutter i tillegg til forskningsorienterte arkiver, biblioteker og museer. Med i bildet hører også den forskning som utføres på sykehusene

Verdens kultur- og naturarv

Kronborg. Slottet og festningsanlegget.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tre danske objekter er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder:

  • Kronborg slott ved Helsingør, et av Nord-Europas betydeligste renessanseslott.
  • Roskilde Domkirke, den første gotiske katedralen bygget i Skandinavia i det 12. og 13. århundre og mausoleum for kongefamilien siden det 15. århundre.
  • Jellingehøjene, gravhauger fra slutten av 900-tallet, Jellingsteinene og Jelling kirke, bygget på begynnelsen av 1100-tallet.

Danmark og Norge

Norges 434 år lange unionsperiode med Danmark har skapt tette historiske bånd mellom landene, og Danmark var blant de første landene som opprettet diplomatiske forbindelser med Norge, allerede i 1905.

Danmark er en viktig samarbeidspartner og lyttepost i forhold til EU-relaterte saker, og landene har et nært bilateralt politisk samarbeid der nordområdene står høyt på agendaen. Danmark og Norge har mange felles utfordringer som resulterer i stor besøksutveksling innen politikk, forvaltning og næringsliv.

Danmark er et av Norges største eksportmarkeder og turistmarkeder. Olje, strøm og fisk er blant de viktigste eksportvarene. Omkring 600 bedrifter er etablert i Danmark, deriblant Statoil, Telenor, Bring, Orkla, Pronova og Reitangruppen.

Danmark er et populært reisemål; nordmenn står for over 2 000 000 overnattinger årlig, mens Norge er et like populært reisemål for dansker; spesielt i vinterhalvåret.

Danmark er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Danmark ved sin ambassade i København. Begge land har dessuten en rekke konsulater og visekonsulater.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg