Birgitte Cathrine Boye var en dansk forfatter og salmedikter. I Norge er hun kjent for sine høytidsvers til jul, påske og pinse: «En frelser er oss født i dag» (Norsk salmebok 2013 nr. 41), «Han er oppstanden, store bud!» (nr. 193) og «O lue fra Guds kjærlighet» (nr. 228).

Birgitte Cathrine Boye ble født i Gentofte. Hennes pikenavn var Johansen, og hun var først gift med skogvokter Herman Hertz. Hun var språkmektig og belest, og i 1773 vant den da ukjente Birgitte Hertz en salmekonkurranse. Dette førte til at hun fikk understøttelse av statsminister Ove Høegh Guldberg og ble representert i Harboe og Guldbergs salmebok (1778) med ikke mindre enn 146 salmer. Hun var da blitt enke og giftet seg på ny i 1778 med justisråd Hans Boye. Hun skrev også bøker og skuespill, men de siste 30 årene av sitt liv var hun litterært uproduktiv. 

Birgitte Cathrine Boyes salmer er preget av tidens pompøse og høystemte stil, og det er bare de tre høytidsversene som har overlevd. De synges tradisjonelt i forbindelse med lesningen av evangelieteksten på første juledag, første påskedag og første pinsedag. De er oversatt til nynorsk av Elias Blix: «I dag er fødd ein frelsar stor», «Han er oppstaden, dyre ord!» og «Du loge av Guds kjærleikseld». Etter Den norske kirkes liturgireform av 2011 er høytidsversenes posisjon svekket. I Danmark er Boyes salmer gått helt av bruk.

  • Holter, Grøm og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind I s. 328 (Tapir Akademisk Forlag 2011)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. juni skrev Sverre Olav Lundal

Korleis er posisjonen til høgtidsverset svekt i gudstenesta etter liturgireforma av 2011?

19. juni svarte Stig Wernø Holter

Liturgien av 2011 nevner ikke høytidsverset, men holder muligheten åpen for at prekenen på høytidsdager kan begynne med en kort innledningsdel før prekenteksten leses. Reformen gir ellers flere muligheter for lesningen av evangelieteksten i høymessen. Det vanlige er blitt at evangeliet leses fra lesepulten eller i forbindelse med en evangelieprosesjon, i begge tilfelle innrammet av et hallelujaomkved. Den tidligere tradisjonen var at presten på høytidsdagene gikk på prekestolen og holdt et såkalt exordium (innledning) som munnet ut i en oppfordring til menigheten om å reise seg og synge høytidsverset. Først når menigheten hadde sunget det og fortsatt stod, leste presten evangelieteksten for dagen. Denne tradisjonen avspeiler en eldre og mer omfattende prekestolshandling enn det vi er vant med i dag. Gjennom reformen av 2011 er denne blitt enda mer forenklet, og en del prester går ikke på prekestolen i det hele tatt. Selvsagt kan man synge høytidsverset i stedet for et halleluja, men det skjer erfaringsmessig ikke så ofte. Praksis på høytidsdagene er oftest den samme som på vanlige søndager.

19. juni svarte Sverre Olav Lundal

Takk for svaret. Det er eit tillegg i liturgien for spesielle høgtidsdagar som juledag, påskedag og pinsedag. Om påskedagsgudstenesta står det: På høgtidsgudstenesta påskedag bruker ein gjerne: – Høgtidsvers i innleiingsdelen av preika, «Han er oppstaden, dyre
ord!», eller eit anna høveleg vers. Det er vel gjeve som eit råd som ein kan følgja eller ikkje. I kyrkjelyden eg går i syng me hallelujavers + Oppstått er Jesus, hurra, hurra! Gudstenesta er då lagd opp som familiemesse. For nokre år sidan var det nokon som fann ut at preikestolen var overflødig inventar, så den bar me ut, og ingen trur eg saknar han.

20. juni skrev Stig Wernø Holter

Du har rett. Jeg overså den rubrikken i farten. Høytidsversene nevnes i avsnittet "Hovedgudstjeneste på særskilte dager i kirkeåret", men den spesielle skikken med exordium + høytidsvers + lesning av evangeliet fra prekestolen er ikke lenger foreskrevet. Og det er liten tvil om at denne skikken er på vikende front, noe du bekrefter fra egen menighet.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.