Birgitte Boye

Liturgien av 2011 nevner ikke høytidsverset, men holder muligheten åpen for at prekenen på høytidsdager kan begynne med en kort innledningsdel før prekenteksten leses. Reformen gir ellers flere muligheter for lesningen av evangelieteksten i høymessen. Det vanlige er blitt at evangeliet leses fra lesepulten eller i forbindelse med en evangelieprosesjon, i begge tilfelle innrammet av et hallelujaomkved. Den tidligere tradisjonen var at presten på høytidsdagene gikk på prekestolen og holdt et såkalt exordium (innledning) som munnet ut i en oppfordring til menigheten om å reise seg og synge høytidsverset. Først når menigheten hadde sunget det og fortsatt stod, leste presten evangelieteksten for dagen. Denne tradisjonen avspeiler en eldre og mer omfattende prekestolshandling enn det vi er vant med i dag. Gjennom reformen av 2011 er denne blitt enda mer forenklet, og en del prester går ikke på prekestolen i det hele tatt. Selvsagt kan man synge høytidsverset i stedet for et halleluja, men det skjer erfaringsmessig ikke så ofte. Praksis på høytidsdagene er oftest den samme som på vanlige søndager.

Takk for svaret. Det er eit tillegg i liturgien for spesielle høgtidsdagar som juledag, påskedag og pinsedag. Om påskedagsgudstenesta står det: På høgtidsgudstenesta påskedag bruker ein gjerne: – Høgtidsvers i innleiingsdelen av preika, «Han er oppstaden, dyre ord!», eller eit anna høveleg vers. Det er vel gjeve som eit råd som ein kan følgja eller ikkje. I kyrkjelyden eg går i syng me hallelujavers + Oppstått er Jesus, hurra, hurra! Gudstenesta er då lagd opp som familiemesse. For nokre år sidan var det nokon som fann ut at preikestolen var overflødig inventar, så den bar me ut, og ingen trur eg saknar han.