Birgittas åpenbaringer, ble utgitt på latin 1392, senere oversatt til mange språk. Formelt sett er de bygd opp som samtalescener, der Kristus, jomfru Maria eller en engel henvender seg til Birgitta, som rettsscener, eller skrevet i brev- eller pamflettform. Temaer er spørsmål om moral, politikk og livet etter døden, jomfru Marias levnetsløp og samtidige personers liv. Et av de store spørsmål i Birgitta-forskningen dreier seg om den rolle hennes skriftefar spilte ved utformingen av åpenbaringene. Hennes stil utmerker seg ved et frodig billedspråk hentet fra alle dagliglivets områder. Birgittas ortodoksi ble trukket i tvil på konsilene i Konstanz og Basel, og så sent som 1767 presiserte Benedikt 14 at innholdet i slike åpenbaringer bare er «sannsynlige og fromt troverdige». En fullstendig oversettelse av åpenbaringene ble utgitt 1957–59 av T. Lundén (4 bd.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.