Birgir Sigurðsson var en islandsk forfatter og lærer.
Han debuterte i 1968 med diktsamlingen Réttu mér fána (Gi meg en fane), som var med på å innlede den sosialt engasjerte litteraturen som også på Island til en viss grad avløste modernismen.
Sigurðsson nådde imidlertid lengst som dramatiker, med skuespill som Selurinn hefur mannsaugu (1974, Selen har menneskeøyne), det samfunnskritiske Grasamaðkur (1983, Meitemark), det poetiske og tragiske Dagur vonar (1987, Håpets dag), det sosialt-ironiske Óskastjarnan (1998, Lykkestjernen) og Dínamít (2005, Dynamitt), som handler om den tyske filosofen Friedrich Nietzsche.
Novellesamlingen Frá himni og jörðu (Fra himmel og jord) kom i 1989. Romanen Hengiflugið (1993, Det stupbratte berget) er en komplisert komposisjon som vever sammen en pessimistisk betraktning av samtiden gjennom en rekke personskildringer. Romanen Ljósið í vatninu (2000, Lyset i vannet) er tematisk mer i slekt med hans tidlige litterære produksjon, og blant annet uttrykkes politisk motstand mot industrialisering og ødeleggelse av landsbygda.
Han er også kjent for sine sakprosabøker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.