Birgir Sigurðsson, islandsk forfatter og lærer. Debuterte 1968 med diktsamlingen Réttu mér fána (Gi meg en fane), som var med på å innlede den sosialt engasjerte litteraturen som også på Island til en viss grad avløste modernismen. Han har imidlertid nådd lengst som dramatiker, med skuespill som bl.a. Selurinn hefur mannsaugu (1974, Selen har menneskeøyne), det samfunnskritiske Grasamaðkur (1983, Meitemark), det poetiske og tragiske Dagur vonar(1987, Håpets dag), det sosialt-ironiske Óskastjarnan (1998, Lykkestjernen) og Dínamít (2005, Dynamitt) som handler om den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Novellesamlingen Frá himni og jörðu (Fra himmel og jord) kom i 1989. Romanen Hengiflugið (1993, Det stupbratte berget) er en komplisert komposisjon som vever sammen en pessimistisk betraktning av samtiden gjennom en rekke personskildringer. Romanen Ljósið í vatninu (2000, Lyset i vannet) er tematisk mer i slekt med hans tidlige litterære produksjon, bl.a. uttrykkes politisk motstand mot industrialisering og ødeleggelse av landsbygda. Også kjent for sine sakprosabøker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.