Bet-Zur, oldtidsby på Vestbredden i Palestina, omtalt i Det gamle testamentet og Tanakh. Bet-Zur lå cirka 7 km nord for Hebron, rett ved dagens Khirbet et-Tubeiqa. Byen lå på 100 meter over havet, langs hovedveien mellom Jerusalem og Hebron. Når det gjelder byens betydning stemmer bibeltekstene og arkeologiske funn ikke alltid overens.

Faktaboks

Uttale
bet- tsˈur
Etymologi
hebraisk, klippehuset
Også kjent som

Betsur, Beth-Zur, Beth-Tsur, Beit-Tsur, Betsura, Bet-sur.

Bibeltekstene

Ifølge bibeltekstene ble Bet-Zur befestet av Rehabeam på 900-tallet fvt., men dette er ikke verken historisk eller arkeologisk belagt. Ifølge Nehemja 3,16 skal området ha hatt en slags jødisk lokal leder da det var underlagt perserne (538–330 fvt.), men ingen ikke-bibelske tekster kan bekrefte dette.

Arkeologien

Arkeologiske funn viser at byen hadde en sporadisk bosetning i tidlig bronsealder (3000-tallet fvt.). På 1600-tallet fvt. var Bet- Zur en viktig festningsby, med en 2,5 meter bred bymur. Fra denne tiden er det funnet mye småkunst, som skarabéer, stempler og stempelavtrykk med egyptisk inspirerte motiver. Dette vitner om den egyptiske innflytelsen i området. Stedet ble utsatt for en større brann rundt 1550 fvt. og ble deretter mer eller mindre forlatt i flere hundre år.

Bet-Zur ser ut til å ha hatt en beskjeden bebyggelse i tidlig jernalder (1200–1000 fvt.), men det er funnet rester etter en ny bymur. Stedet later så til å ha vært mer eller mindre forlatt helt frem til tidlig på 700-tallet fvt., for så å igjen å ha fått en noe økende befolkning. Bet-Zur ble ødelagt i forbindelse med Nebukadnesar 2s invasjon i Juda i 587/586 fvt. Det er faglig uenighet om hvorvidt byen ble gjenreist og fikk ny betydning da området var en del av den persiske provinsen Jahud (539–330 fvt.). Til tross for at bibeltekstene hevder Bet-Zur var en slags distriktshovedstad på denne tiden, er det ikke funnet noen arkeologiske funn (stempler eller offisielle segl) som bekrefter dette.

Hellenistisk tid

Bet-Zur fikk en oppblomstring under de gresk-syriske selevkidene (cirka 300–165 fvt.) og var godt befestet med et citadell. Byen lå ved grensen til Edom og kunne derfor tjene som en grensepost. Det er funnet rester etter blant annet badehus, markedplass og herberger fra denne tiden. Byen spilte en viktig rolle i krigen mellom de jødiske makkabeerne og selevkidene og ble til slutt inntatt av Juda Makkabeeren i 164 fvt. Senere ble byen etter hvert forlatt.

Bet-Zur er både omtalt av den jødiske historieskriveren Josefus og i Makkabeerbøkene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg