Arkeologiske funn viser at byen hadde en sporadisk bosetning i tidlig bronsealder (3000-tallet fvt.). På 1600-tallet fvt. var Bet- Zur en viktig festningsby, med en 2,5 meter bred bymur. Fra denne tiden er det funnet mye småkunst, som skarabéer, stempler og stempelavtrykk med egyptisk inspirerte motiver. Dette vitner om den egyptiske innflytelsen i området. Stedet ble utsatt for en større brann rundt 1550 fvt. og ble deretter mer eller mindre forlatt i flere hundre år.
Bet-Zur ser ut til å ha hatt en beskjeden bebyggelse i tidlig jernalder (1200–1000 fvt.), men det er funnet rester etter en ny bymur. Stedet later så til å ha vært mer eller mindre forlatt helt frem til tidlig på 700-tallet fvt., for så å igjen å ha fått en noe økende befolkning. Bet-Zur ble ødelagt i forbindelse med Nebukadnesar 2s invasjon i Juda i 587/586 fvt. Det er faglig uenighet om hvorvidt byen ble gjenreist og fikk ny betydning da området var en del av den persiske provinsen Jahud (539–330 fvt.). Til tross for at bibeltekstene hevder Bet-Zur var en slags distriktshovedstad på denne tiden, er det ikke funnet noen arkeologiske funn (stempler eller offisielle segl) som bekrefter dette.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.