Bernhard Heinrich Martin Bülow, tysk politiker, sønn av B. E. von Bülow. Etter en diplomatisk karriere 1874–97 ble han statssekretær i utenriksministeriet 1897; rikskansler, utenriksminister og prøyssisk ministerpresident 1900–09. I innenrikspolitikken støttet han seg på de konservative, først også på sentrum, men fra 1906 på en «borgerlig blokk» mot sentrum og sosialdemokratene. Sprengningen av denne blokken førte til Bülows fall.

I sin europeiske politikk søkte han å opprettholde forbundet med Russland og Østerrike, men valgte Østerrike da disse to kom i strid i Balkanpolitikken. Han var ellers tilhenger av aktiv kolonipolitikk og formet slagordet «en plass i solen». Bülows Deutsche Politik (1916) er et talentfullt forsvar for egen politikk. Etter hans død utkom Denkwürdigkeiten (4 bd., 1930–31), et verk som pga. manglende pålitelighet og udiplomatiske utfall vakte stor strid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.