Bernhard Bolzano, böhmisk filosof, teolog, logiker og matematiker av italiensk-tysk avstamning, presteviet og utnevnt til professor i religionslære i Praha 1805. Ble avsatt 1819 da hans pedagogiske virksomhet fikk betydning for både tysk og tsjekkisk folkereisning.

I matematikken har Bolzano gitt viktige bidrag til funksjonslæren og til mengdelæren, bl.a. ved det betydningsfulle Weierstrass-Bolzano-teoremet. Han foregrep Weierstrass' oppdagelse av at det finnes funksjoner som er overalt kontinuerlige, men ikke deriverbare i noe punkt. Bolzanos matematiske og logiske skrifter ble imidlertid enten oversett eller misforstått av hans samtid. Hans mest berømte matematiske verk, Paradoxien des Unendlichen, ble først utgitt 1851, etter hans død. Her utviklet han visse grunnleggende ideer i mengdelæren som ble gjenoppdaget av Cantor en mannsalder senere.

Ved siden av Peirce og Frege regnes Bolzano som 1800-tallets betydeligste logiker. Han hevdet at de logiske setninger er sanne, uavhengig av om de er virkelig tenkte eller ikke, deres sannhet hviler på den «guddommelige forstand». Bolzano søkte å frigjøre logikken som vitenskap fra psykologien, og foregrep dermed Freges antipsykologiske tilnærming. Bolzanos viktigste logiske, erkjennelsesteoretiske og vitenskapsfilosofiske arbeid er hans Wissenschaftlehre (4 bd., 1837).

I sin samtid øvde Bolzano større innflytelse som samfunnsmoralist og teolog enn som matematiker og logiker. I sine forelesninger utviklet han sterkt pasifistiske og sosialistiske standpunkter; han argumenterte bl.a. for en essensiell likhet mellom alle mennesker og angrep den private eiendom som var tilegnet uten arbeide. Disse synspunkter er oppsummert i Von dem besten Staate, som Bolzano selv oppfattet som sitt betydeligste arbeid. Verket som var ferdig i 1837, ble først utgitt 1937. I de teologiske skriftene Athanasia oder Gründe für die Unsterblichkeit der Seele (1827) og Lehrbuch der Religionswissenschaft (4 bd., 1834) søkte Bolzano å bevise at katolisismen er i total harmoni med common sense, og benektet eller fortolket allegorisk alle mystiske elementer i katolisismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.