Bernd & Hilla Becher

Bernd & Hilla Becher

Hilla og Bernd Becher fotografert i Gøteborg i 2004, i forbindelse med mottakelsen av Hasselbladprisen.

Av /Scanpix.

Bernd & Hilla Becher var en tysk kunstnerduo bestående av ekteparet Hilla (1934–2015), født Hilla Wobeser i Potsdam, og Bernhard «Bernd» Becher (1931–2007), født i Siegen. Med sin objektive og serielle tilnærming til fotografi skapte paret skole i tysk og internasjonal fotokunst.

Før de møttes i 1950-årene studerte Bernd Becher grafisk design og typografi; Hilla Wobeser gikk i lære som kommersiell fotograf. Bernd hadde en særlig interesse for fabrikkbygninger som han avbildet i tegning og maleri. Han oppdaget snart at han var mer interessert i byggene enn i noen form for kunstnerisk tolkning av dem, og at fotografiet kunne gjengi dem bedre og mer presist enn noe maleri.

Typologier

Fra en utstilling med Bernd & Hilla Becher i 2016.

/roco.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
fotografier
Detalj fra en av Becher-parets «typologier» – fotografier av industristrukturer organisert i serier og arrangert i rutemønstre over galleriveggen.
Av /Thomas Hawk.
Lisens: CC BY NC 2.0

Becher-paret startet sitt samarbeid i 1959. De ble snart kjent for nærmest demonstrativt usentimentale dokumentasjoner av det de kalte «anonyme skulpturer», som regel industrielle installasjoner, gruveanlegg og ulike bygningsstrukturer. Motivene er fotografert frontalt eller i sideperspektiv, i svart-hvitt og i flatt gråværslys der ingen av de avbildede motivene får tre fram på bekostning av andre. Fotografiene er organisert i serier på opptil 30 bilder i like formater, som regel montert i større eller mindre rutemønstre i utstillingssammenheng der hvert motiv – vanntårn, sjakttårn, kornsiloer, masovner, bindingsverkshus etc. – er presentert i serier for seg, noe kunstnerne omtalte som «typologier».

Bechers typologier kan sies å befinne seg i et overlappende felt mellom dokumentarfotografi og kunstfotografi. Bildene framstiller en sakte forsvinnende industriarkitektur og -teknologi. Organiseringen av dem følger de avbildede strukturenes funksjon (for eksempel bare vanntårn), men kan vise strukturer med både lik og ulik form; strukturer med lik form, men i ulike materialer; eller strukturer med samme funksjon, form og materialer.

Det skjematiske og logiske i organiseringen av motivene søker å omgå alle former for komposisjonelt hierarki og begrense ethvert subjektivt uttrykk. Denne analytiske og systematiske tilnærmingen til fotografiet gjorde Becher-paret til sentrale navn i 1960- og 1970-årenes konseptkunst. Forbilder fant de i den såkalt «nysaklige» bevegelsen i tysk kunst i mellomkrigstiden (Neue Sachlichkeit) og fotografer som industrifotografen Albert Renger-Patzsch (1897–1966), plantefotografen Karl Blossfeldt (1865–1932) og skildreren av yrkes- og samfunnsklassetyper August Sander samt amerikanske fotografer som Alvin Langdon Colburn (1882–1966) og Edward Weston.

Becherskolen

Bernd Becher virket som professor i fotografi ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf fra 1976 til 1996. Som lærere både på kunstakademiet og i sitt private fotostudio hadde de begge betydning for flere ledende tyske fotokunstnere som etablerte seg i 1980- og 1990-årene. De mest kjente av disse er Andreas Gursky, Candida Höfer, Thomas Struth, Thomas Ruff og Axel Hütte, gjerne omtalt som Becher-Klasse eller Becher-Schule på grunn av deres estetiske tilknytning til Becher-parets kunst.

Utstillinger og utmerkelser

Bernd og Hilla Bechers arbeid har blitt viet en lang rekke større utstillinger verden over siden 1970-årene, deriblant på Stedelijk-museet i Amsterdam, Pompidou-senteret i Paris og MoMA i New York. Paret har deltatt på documenta-utstillingen i Kassel fire ganger, i 1972, 1977, 1982 og 2002, og var representert på biennalen i São Paulo i 1977. I 1992 mottok de Gulløven for skulptur ved Veneziabiennalen. I 2004 mottok de den svenske Hasselbladprisen for fotografi.

I 2005 viste Museet for samtidskunst i Oslo utstillingen Bernd & Hilla Becher. Industribygningane sine grunnformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg