Bernd & Hilla Becher

Hilla og Bernd Becher fotografert i Gøteborg i 2004, i forbindelse med mottakelsen av Hasselbladprisen.

Av /Scanpix.

Bernd & Hilla Becher var en tysk kunstnerduo bestående av ekteparet Hilla (1934–2015), født Hilla Wobeser i Potsdam, og Bernhard «Bernd» Becher (1931–2007), født i Siegen. Med sin objektive og serielle tilnærming til fotografi skapte paret skole i tysk og internasjonal fotokunst.

Før de møttes i 1950-årene studerte Bernd Becher grafisk design og typografi; Hilla Wobeser gikk i lære som kommersiell fotograf. Bernd hadde en særlig interesse for fabrikkbygninger som han avbildet i tegning og maleri. Han oppdaget snart at han var mer interessert i byggene enn i noen form for kunstnerisk tolkning av dem, og at fotografiet kunne gjengi dem bedre og mer presist enn noe maleri.

Typologier

Fra en utstilling med Bernd & Hilla Becher i 2016.

/roco.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
fotografier
Detalj fra en av Becher-parets «typologier» – fotografier av industristrukturer organisert i serier og arrangert i rutemønstre over galleriveggen.
Av /Thomas Hawk.
Lisens: CC BY NC 2.0

Becher-paret startet sitt samarbeid i 1959. De ble snart kjent for nærmest demonstrativt usentimentale dokumentasjoner av det de kalte «anonyme skulpturer», som regel industrielle installasjoner, gruveanlegg og ulike bygningsstrukturer. Motivene er fotografert frontalt eller i sideperspektiv, i svart-hvitt og i flatt gråværslys der ingen av de avbildede motivene får tre fram på bekostning av andre. Fotografiene er organisert i serier på opptil 30 bilder i like formater, som regel montert i større eller mindre rutemønstre i utstillingssammenheng der hvert motiv – vanntårn, sjakttårn, kornsiloer, masovner, bindingsverkshus etc. – er presentert i serier for seg, noe kunstnerne omtalte som «typologier».

Bechers typologier kan sies å befinne seg i et overlappende felt mellom dokumentarfotografi og kunstfotografi. Bildene framstiller en sakte forsvinnende industriarkitektur og -teknologi. Organiseringen av dem følger de avbildede strukturenes funksjon (for eksempel bare vanntårn), men kan vise strukturer med både lik og ulik form; strukturer med lik form, men i ulike materialer; eller strukturer med samme funksjon, form og materialer.

Det skjematiske og logiske i organiseringen av motivene søker å omgå alle former for komposisjonelt hierarki og begrense ethvert subjektivt uttrykk. Denne analytiske og systematiske tilnærmingen til fotografiet gjorde Becher-paret til sentrale navn i 1960- og 1970-årenes konseptkunst. Forbilder fant de i den såkalt «nysaklige» bevegelsen i tysk kunst i mellomkrigstiden (Neue Sachlichkeit) og fotografer som industrifotografen Albert Renger-Patzsch (1897–1966), plantefotografen Karl Blossfeldt (1865–1932) og skildreren av yrkes- og samfunnsklassetyper August Sander samt amerikanske fotografer som Alvin Langdon Colburn (1882–1966) og Edward Weston.

Becherskolen

Bernd Becher virket som professor i fotografi ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf fra 1976 til 1996. Som lærere både på kunstakademiet og i sitt private fotostudio hadde de begge betydning for flere ledende tyske fotokunstnere som etablerte seg i 1980- og 1990-årene. De mest kjente av disse er Andreas Gursky, Candida Höfer, Thomas Struth, Thomas Ruff og Axel Hütte, gjerne omtalt som Becher-Klasse eller Becher-Schule på grunn av deres estetiske tilknytning til Becher-parets kunst.

Utstillinger og utmerkelser

Bernd og Hilla Bechers arbeid har blitt viet en lang rekke større utstillinger verden over siden 1970-årene, deriblant på Stedelijk-museet i Amsterdam, Pompidou-senteret i Paris og MoMA i New York. Paret har deltatt på documenta-utstillingen i Kassel fire ganger, i 1972, 1977, 1982 og 2002, og var representert på biennalen i São Paulo i 1977. I 1992 mottok de Gulløven for skulptur ved Veneziabiennalen. I 2004 mottok de den svenske Hasselbladprisen for fotografi.

I 2005 viste Museet for samtidskunst i Oslo utstillingen Bernd & Hilla Becher. Industribygningane sine grunnformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg