Bernd & Hilla Becher

Becher-paret startet sitt samarbeid i 1959. De ble snart kjent for nærmest demonstrativt usentimentale dokumentasjoner av det de kalte «anonyme skulpturer», som regel industrielle installasjoner, gruveanlegg og ulike bygningsstrukturer. Motivene er fotografert frontalt eller i sideperspektiv, i svart-hvitt og i flatt gråværslys der ingen av de avbildede motivene får tre fram på bekostning av andre. Fotografiene er organisert i serier på opptil 30 bilder i like formater, som regel montert i større eller mindre rutemønstre i utstillingssammenheng der hvert motiv – vanntårn, sjakttårn, kornsiloer, masovner, bindingsverkshus etc. – er presentert i serier for seg, noe kunstnerne omtalte som «typologier».

Bechers typologier kan sies å befinne seg i et overlappende felt mellom dokumentarfotografi og kunstfotografi. Bildene framstiller en sakte forsvinnende industriarkitektur og -teknologi. Organiseringen av dem følger de avbildede strukturenes funksjon (for eksempel bare vanntårn), men kan vise strukturer med både lik og ulik form; strukturer med lik form, men i ulike materialer; eller strukturer med samme funksjon, form og materialer.

Det skjematiske og logiske i organiseringen av motivene søker å omgå alle former for komposisjonelt hierarki og begrense ethvert subjektivt uttrykk. Denne analytiske og systematiske tilnærmingen til fotografiet gjorde Becher-paret til sentrale navn i 1960- og 1970-årenes konseptkunst. Forbilder fant de i den såkalt «nysaklige» bevegelsen i tysk kunst i mellomkrigstiden (Neue Sachlichkeit) og fotografer som industrifotografen Albert Renger-Patzsch (1897–1966), plantefotografen Karl Blossfeldt (1865–1932) og skildreren av yrkes- og samfunnsklassetyper August Sander samt amerikanske fotografer som Alvin Langdon Colburn (1882–1966) og Edward Weston.

Bernd Becher virket som professor i fotografi ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf fra 1976 til 1996. Som lærere både på kunstakademiet og i sitt private fotostudio hadde de begge betydning for flere ledende tyske fotokunstnere som etablerte seg i 1980- og 1990-årene. De mest kjente av disse er Andreas Gursky, Candida Höfer, Thomas Struth, Thomas Ruff og Axel Hütte, gjerne omtalt som Becher-Klasse eller Becher-Schule på grunn av deres estetiske tilknytning til Becher-parets kunst.

Bernd og Hilla Bechers arbeid har blitt viet en lang rekke større utstillinger verden over siden 1970-årene, deriblant på Stedelijk-museet i Amsterdam, Pompidou-senteret i Paris og MoMA i New York. Paret har deltatt på documenta-utstillingen i Kassel fire ganger, i 1972, 1977, 1982 og 2002, og var representert på biennalen i São Paulo i 1977. I 1992 mottok de Gulløven for skulptur ved Veneziabiennalen. I 2004 mottok de den svenske Hasselbladprisen for fotografi.

I 2005 viste Museet for samtidskunst i Oslo utstillingen Bernd & Hilla Becher. Industribygningane sine grunnformer.

• kunst i Tyskland
• fotokunst
• konseptkunst
• ny mediekunst