Bernard Binlin Dadié

Faktaboks

Bernard Binlin Dadié
Uttale
dadiˈé
Født
10. januar 1916
Død
9. mars 2019

Bernard Binlin Dadié var en forfatter og politiker fra Elfenbenskysten. Som politiker var han blant annet kulturminister i Elfenbenskysten en rekke år. Som ung ble han undertiden regnet som representant for négritude–bevegelsen, men han hører ikke til de mest typiske representantene for bevegelsen

Dadiés forfatterskap er meget omfattende. Hans første fortellinger ble utgitt i 1933, og han sto siste gang frem i offentligheten da han fylte hundre år. Verkene hans er preget av språklig lek og stor stilistisk sikkerhet, og mange regner ham blant de fremste forfatterne fra det franskspråklige Afrika. Han mottok en lang rekke litterære priser.

Opprører og kristen humanist

Dadié vakte oppsikt med diktsamlingen Afrique debout (1950, «Reis deg, Afrika»), som kalte til opprør mot koloniveldet. Før denne samlingen kom ut, hadde han vært politisk fange i 16 måneder, og opptegnelsene fra denne tiden, Carnets de prison 1949–50, «Notater fra fengselet», 1984) regnes blant hans viktigste verker.

I senere diktsamlinger blir hans opprørske grunnholdning i stor grad forent med kristne og humanistiske verdier: La Ronde des jours (1954, «Dagenes vaktrunde»), Homme de tous les continents (1967, «En mann av alle kontinenter»). Dadiés lyrikk har gjerne en enkel og effektfull form, og den har oppnådd stor utbredelse og anerkjennelse både i Afrika og i Europa.

En lavmælt ironiker

Blant Dadiés skjønnlitterære prosaverker kan nevnes fortellingen Le pagne noir (1955, «Det svarte lendekledet»), den selvbiografiske fortellingen Climbié (1959) og Commandant Taurault et ses nègres (1980, «Kommandant Taurault og negrene hans»).

Han gjorde også en viktig innsats som samler av afrikanske eventyr.

Dadiés skuespill var ofte satiriske, og han er ikke minst kjent for skildringer fra Europa og USA som Un nègre à Paris (1959, «En neger i Paris»), Patron de New York (1964, «Herre av New York») og La Ville où nul ne meurt (1968, «Byen der ingen dør»). Tonen i Dadiés prosaverker er humoristisk og ironisk, men samtidig bemerker mange at han vil skape engasjement uten å ty til overdrivelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg