Bernard-Henri Lévy, fransk filosof, forfatter og journalist av jødisk slekt, en av de franske såkalte «nye filosofer» i annen halvdel av 1970-årene. Hans bok La Barbarie à visage humain (1977; norsk overs. Barbari med menneskelig ansikt, 1979), som vakte oppsikt i mange land, sammanfattet de viktigste ideene i de «nye» filosofenes kritikk av marxismen, inspirert av bl.a. Aleksandr Solsjenitsyns bok GULag-arkipelet. Han fulgte opp med Le Testament de Dieu (1979), og i L'Idéologie Française (1981) påviste han at fascismen også hadde grobunn i Frankrike.

Senere har han fortsatt å være en svært aktiv, og kontroversiell, deltaker i samfunnsdebatten i Frankrike, og han har ikke minst vært opptatt av de intellektuelles rolle, f.eks. i bøkene Éloge des intellectuels (1988) og Les Aventures de la liberté (1991). Han engasjerte seg sterkt i konfliktene i det tidligere Jugoslavia og gikk tidlig inn for at Vesten måtte gripe inn for å hindre folkemord. La Pureté dangereuse (1994) handler om farene ved alle tendenser til etnosentrisme og fundamentalisme.

I 2000 hadde Lévy stor suksess med boken Le Siècle de Sartre, og han høstet også anerkjennelse for Réflexions sur la guerre, le mal et la fin de l'Histoire (2001). I 2002–2003 arbeidet han for å klarlegge omstendighetene omkring bortføringen av og mordet på den amerikanske journalisten Daniel Pearl i Pakistan. Det resulterte i boken Qui a tué Daniel Pearl? (2003; norsk overs. Hvem drepte Daniel Pearl? 2004).

Lévy har også skrevet to prisbelønnede romaner, Le Diable en tête (1984) og Les derniers Jours de Charles Baudelaire (1988; norsk overs. Baudelaires siste dager, 1991), og han har utgitt bøker om malerkunst. I 1997 regisserte han filmen Le jour et la nuit, med sin kone Arielle Dombasle og Alain Delon, men den ble unisont slaktet av kritikerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.