Bernkonvensjonen (plante- og dyrevern)

Bernkonvensjonen er en bindende internasjonal konvensjon om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Den ble vedtatt i 1979 og ratifisert av Norge i 1986. Per 2016 er den tiltrådt av 45 europeiske land, EU og fem afrikanske stater.

Denne naturvernavtalen er en traktat som forplikter landene, og var den første internasjonale avtalen for å beskytte både arter og habitater. Den legger særlig vekt på vern av truede og sårbare arter og dyrearter som vandrer over større områder, og naturvern for arter og områder som krever samarbeid på tvers av landegrenser (trekkfugler, store rovdyr).

En rekke ekspertgrupper, der også norske representanter bidrar, utarbeider handlingsplaner, gir råd om overvåking (gjennom det såkalte Emerald network) og politikkutforming. Landene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter, og det er utarbeidet lister for hvilke arter som omfattes av avtalen.

Konvensjonen opererer med fire lister:

• Liste I omfatter om lag 700 plantearter, både karplanter, moser og alger, som medlemslandene skal totalfrede. 25 arter finnes i Norge.
• Liste II omfatter om lag 700 dyrearter som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg. Dette inkluderer pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, insekter, bløtdyr, pigghuder, koraller og svamper. 145 fuglearter, 30 pattedyrarter, et krypdyr, en amfibieart, fire øyenstikkerarter, fire billearter og tre sommerfuglarter finnes i Norge.
• Liste III omfatter de fleste av de europeiske arter av dyr som ikke står på liste II. Dessuten er noen fiskearter med, blant annet laks. Artene på liste III kan bare utnyttes på en slik måte at bestandene ikke blir truet.
• Liste IV inneholder bestemmelser som forbyr bruk av visse jaktmetoder, deriblant limpinne til fangst av småfugler, fotsakser, giftig åte og snarer til fangst av pattedyr.