Bergensskolen bygde på ideer som til dels hadde vært fremmet meget tidlig i værvarslingens historie gjennom tyskeren Doves og briten Robert Fitzroys studier. Men disse arbeider ble ikke fulgt opp, de teoretiske og praktiske forutsetninger for dette var heller ikke til stede omkring midten av 1800-tallet. Man kan si at værvarslingen i tiden før Bergensskolen hovedsakelig bygde på studium av lufttrykkfordelingen og dennes betydning for været.
Bergensskolen la primær vekt på luftens fysiske egenskaper, særlig temperatur og fuktighet. Værfenomenene ble forklart som et resultat av tilstandsforandringer i luftmassene, særlig vekt ble lagt på temperaturvariasjoner i forskjellige nivåer. De dominerende lavtrykksdannelser på våre bredder kunne forklares som bølgeutviklinger langs soner (fronter) med skarpe temperaturmotsetninger.
Man kunne danne seg et begrep om lavtrykkenes energiforråd og lovene for deres utvikling og bevegelse. En viktig forutsetning for disse oppdagelser var et meget tett nett av telegraferende meteorologiske stasjoner, som ifølge Vilhelm Bjerknes gjorde det mulig å avsløre «rynkene i værets ansikt».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.