Bergensskolen

Meteorologi. Miljøet rundt professor Vilhelm Bjerknes i Bergen i årene like etter den første verdenskrig, den såkalte Bergensskolen, gjorde viktige nyvinninger innenfor meteorologifaget. Bildet viser sentrale skikkelser i Bergensskolen, fra venstre: Tor Bergeron, Halvor Solberg, Vilhelm Bjerknes, Harald Sverdrup, Jacob Bjerknes, Sverre Petterssen og Carl Ludvig Schreiner Godske.

av . Begrenset gjenbruk

Bergensskolen, i utlandet også kalt den norske skole eller skandinaviske skole, en retning i meteorologien som ble utviklet i Bergen i årene like etter den første verdenskrig gjennom professor Vilhelm Friman Koren Bjerknes' og hans medarbeideres arbeid med å forbedre værvarslingsmetodene. Innførte noen av den moderne værvarslings viktigste begreper, bl.a. polarfront og luftmasse.

Teoretisk grunnlag og innhold

Bergensskolen bygde på ideer som til dels hadde vært fremmet meget tidlig i værvarslingens historie gjennom tyskeren Doves og briten Robert Fitzroys studier. Men disse arbeider ble ikke fulgt opp, de teoretiske og praktiske forutsetninger for dette var heller ikke til stede omkring midten av 1800-tallet. Man kan si at værvarslingen i tiden før Bergensskolen hovedsakelig bygde på studium av lufttrykkfordelingen og dennes betydning for været.

Bergensskolen la primær vekt på luftens fysiske egenskaper, særlig temperatur og fuktighet. Værfenomenene ble forklart som et resultat av tilstandsforandringer i luftmassene, særlig vekt ble lagt på temperaturvariasjoner i forskjellige nivåer. De dominerende lavtrykksdannelser på våre bredder kunne forklares som bølgeutviklinger langs soner (fronter) med skarpe temperaturmotsetninger. Man kunne danne seg et begrep om lavtrykkenes energiforråd og lovene for deres utvikling og bevegelse. En viktig forutsetning for disse oppdagelser var et meget tett nett av telegraferende meteorologiske stasjoner, som ifølge Vilhelm Bjerknes gjorde det mulig å avsløre «rynkene i værets ansikt».

Innsats

Vilhelm Bjerknes hadde tidligere gjort grunnleggende arbeider innen den dynamiske meteorologi. Han var fra 1913 bestyrer for et geofysisk institutt i Leipzig. Han kom hjem til Norge i 1917 for sammen med sine assistenter, sønnen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes og Halvor Skappel Solberg, å fortsette sine arbeider i tilknytning til Bergens geofysiske institutt. Det praktiske arbeid med værkart og utstedelse av varsler ble utført av de to assistentene, senere ble også svensken Tor Harold Percival Bergeron med i denne gruppen.

Bergensskolens meteorologiske «modeller», analyse- og varslingsmetoder preger nå værvarslingsarbeidet for de aller fleste områder på midlere og høyere breddegrader.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg