Bergensskolen, i utlandet også kalt den norske skole eller skandinaviske skole, en retning i meteorologien som ble utviklet i Bergen i årene like etter den første verdenskrig gjennom professor Vilhelm Friman Koren Bjerknes' og hans medarbeideres arbeid med å forbedre værvarslingsmetodene. Innførte noen av den moderne værvarslings viktigste begreper, bl.a. polarfront og luftmasse.

Bergensskolen bygde på ideer som til dels hadde vært fremmet meget tidlig i værvarslingens historie gjennom tyskeren Doves og briten Robert Fitzroys studier. Men disse arbeider ble ikke fulgt opp, de teoretiske og praktiske forutsetninger for dette var heller ikke til stede omkring midten av 1800-tallet. Man kan si at værvarslingen i tiden før Bergensskolen hovedsakelig bygde på studium av lufttrykkfordelingen og dennes betydning for været.

Bergensskolen la primær vekt på luftens fysiske egenskaper, særlig temperatur og fuktighet. Værfenomenene ble forklart som et resultat av tilstandsforandringer i luftmassene, særlig vekt ble lagt på temperaturvariasjoner i forskjellige nivåer. De dominerende lavtrykksdannelser på våre bredder kunne forklares som bølgeutviklinger langs soner (fronter) med skarpe temperaturmotsetninger. Man kunne danne seg et begrep om lavtrykkenes energiforråd og lovene for deres utvikling og bevegelse. En viktig forutsetning for disse oppdagelser var et meget tett nett av telegraferende meteorologiske stasjoner, som ifølge Vilhelm Bjerknes gjorde det mulig å avsløre «rynkene i værets ansikt».

Vilhelm Bjerknes hadde tidligere gjort grunnleggende arbeider innen den dynamiske meteorologi. Han var fra 1913 bestyrer for et geofysisk institutt i Leipzig. Han kom hjem til Norge i 1917 for sammen med sine assistenter, sønnen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes og Halvor Skappel Solberg, å fortsette sine arbeider i tilknytning til Bergens geofysiske institutt. Det praktiske arbeid med værkart og utstedelse av varsler ble utført av de to assistentene, senere ble også svensken Tor Harold Percival Bergeron med i denne gruppen.

Bergensskolens meteorologiske «modeller», analyse- og varslingsmetoder preger nå værvarslingsarbeidet for de aller fleste områder på midlere og høyere breddegrader.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.