Opprinnelig var planen at Bergens Adresse-contoirs Efterretninger skulle være Høyres kamporgan i Bergen i 1880-årene. Det bød på vanskeligheter fordi avisen ikke var innstilt på en slik holdning. I stedet ble Bergens Aftenblad Høyres hovedorgan i Bergen i 1880-årene.
Bergens Aftenblad
Avishode til Bergens Aftenblad
Bergens Aftenblad var en dagsavis som ble grunnlagt i 1880 i Bergen.
Historie
Robert Hirsch var avisens første redaktør. Etter Hirsch fulgte Thorstein Diesen som redaktør (1890–1898). Blant de senere redaktører kan nevnes Øvre Richter Frich, Lorentz Vogt, Birger Gotaas, Johan Nordahl-Olsen og Erling Lauhn.
Bergens Aftenblad ble kalt Aftenbladet på folkemunne, og ble opprettet for å ivareta interessene til de konservative borgerne i byen. Etableringen av avisen var et strategisk trekk fra den politiske høyresiden for «at motarbeide de nedbrytende kræfter, der ogsaa hos os har begyndt at gjøre sig gjældende, saavel paa det sociale og politiske som paa det religiøse omraade», slik avisen skrev i sitt første nummer 2. januar 1880.
Aftenbladet ble stiftet av en gruppe av byens framtredende konservative borgere, blant dem banksjef og stortingsmann Jørgen Breder Faye, skolestyrer Edvard Isak Hambro, og teologene og skolemennene Ole Irgens og Ole Vollan. Alle hadde tilknytning til den såkalte «Reformbevegelsen», en konservativ kirkelig bevegelse.
Banksjef Faye var svært sentral i etableringen av Aftenbladet. Engasjementet hans var et tilsvar til den krasse kritikken han ble til del fra Bergenspostens spalter i Bjørnstjerne Bjørnsons korte redaktørtid 20 år tidligere.
Aktiv periode
Chr. Faye von Krogh var Bergens Aftenblads første redaktør, men han fikk ikke lov til å bruke tittelen. Han var nevø av den allmektige banksjef J.B. Faye i Bergens Privatbank, tidligere stortingsrepresentant og en av initiativtakerne til denne nye konservative avisen i Bergen. Chr. Faye von Krogh fikk ansettelse som redaksjonssekretær, og han skulle være ansvarshavende. I kolofonen ble den merkelige ordningen beskrevet slik at avisen var «udgivet af et Interessentskab ved Redaktionssekretæren Chr. von Krogh». Over seg hadde han en redaksjonskomité på tre medlemmer, som var anonyme for allmennheten, men von Krogh bedyret selv at det aldri var gjort noe forsøk på innblanding i redaksjonsvirksomheten. Likevel ble han ikke sittende lenge, og fra nyttår 1882 ble han ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad.
Faye var fra 1885 også en del av interessentselskapet som ga ut Bergens Annonce-Tidende. Denne avisen ble stiftet i 1884 av boktrykker J.A. Christiansen, lærer Carl Nielsen og snekker L.C. Nilsen. Avisen hadde knapt annet enn annonser å tilby leserne. Annonce-Tidende ble overtatt av kjøpmann Franz H. Olsen i 1889 og omgjort til aksjeselskap i 1900 og siden et nytt AS i 1913. Christian H. Michelet ble ny redaktør i Annonce-Tidende. Michelet kom rett fra redaktørkrakken i Bergens Aftenblad og omdannet Annonce-Tidende til et konservativt organ. I 1922 gikk Annonce-Tidende inn i Bergens Aftenblad.
På 1880-tallet kjøpte Bergens Aftenblad opp Bergens Adresse-Contoirs Efterretninger, som var byens eldste avis, og fikk det gamle ærverdige Geelmuydens Enkes trykkeri på kjøpet. I perioden 1892–1920 ga Bergens Aftenblad også ut ukeavisen Bjørgvin (1892–1920), beregnet på utenbys abonnenter.
Aftenbladet ble aldri en jevnbyrdig motstander for Bergens Tidende, til tross for en rekke ulike forsøk på å ta posisjonen som byens største avis, blant annet gjennom tilføring av ny kapital og et rikt illustrert lørdagsmagasin. Fram mot andre verdenskrig gikk det stadig dårligere med Bergens Aftenblad.
Siste nummer av avisen utkom 21. april 1942. I 1945 ble forlagsretten overtatt av Morgenavisen.
Fakta
- Bergens Aftenblad: første nummer 2. januar 1880, første redaksjonssekretær Chr. von Krogh, første redaktør Rudolph Ragnvald Sauerzapff fra 1. september 1880.
- Siste nummer 21. april 1942.
- Bergens Annonce-Tidende: første nummer desember 1884, siste nummer 9. februar 1922, deretter opptatt i Bergens Aftenblad.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Strand, Odd (1999): Bergens presse i tre århundrer.
- Geelmuyden, Carl og Schetelig, Haakon (1914): Bergen 1814–1914.
-
Nordahl-Olsen, Johan (1915): «Den Bergenske Presse» i Geelmuyden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.