Avisen ble grunnlagt av senere politimester Ole Jørgensen Brose etter kongelig privilegium, og inneholdt en blanding av annonser og tekst.
Bergens Adresse-contoirs Efterretninger
Avishode til Bergens Adresse-contoirs Efterretninger
Bergens Adresse-contoirs Efterretninger
Bergens Adresse-contoirs Efterretninger.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Anna Margrethe Munthe (1758–1839) var født i Luster, og kom til sin onkel ved Halsnø Kloster gård, fogd Andreas Juel. Hun møtte Knud Geelmuyden, som var ansatt hos fogden. Munthe giftet seg i 1776 med Geelmuyden og arvet hans privilegium. I et selskap hos Ole Brose skulle man ha spøkt med «at dersom Brose ble borgermester, kunne han overlade Geelmuyden Adresse-privilegiet, hvortil Brose, sannsynligvis i den tanke at det ikke ville skje, skal have svaret bekreft ende. Da Brose ble syg, overtok Geelmuyden bestyrelsen av Adressecontoiret (…). Brose ble kort før sin død konstitueret borgermester. Nogen tid senere innbød Geelmuyden atter et selskab (…). Da stemningen var muntrest spurte han et par av dem om de ikke erindret at (…) han skulle få Adressecontoiret, når Brose ble borgermester, og om de ikke fant, at betingelsen var oppfylt.» Gjestene gav en erklæring på at Brose hadde overdratt privilegiet til Geelmuyden, som la den ved søknaden som gav ham bevillingen i 1777. Dette skrev avisen Bergenseren om i 1859. Tidens slør kan ha fordunklet detaljene, ettersom Brose døde i 1787
Historie
Den 7. desember 1764 fikk politiaktor Ole Jørgensen Brose (1725–1787) innvilget kongelig privilegium til å opprette Bergens første adressekontor. Fra 4. februar 1765 kom dermed Bergens Adresse-contoirs Efterretninger ut, der Brose hver mandag sendte ut et halvt ark trykte «efterretninger».
Avisen inneholdt offentlige kunngjøringer, handelsannonser, skipsetterretninger og markedsopplysninger. Det var dette han hadde tillatelse til, og ingenting annet. Likevel kan man hevde at Ole Brose strakte sitt kongelige privilegium langt, siden man også fant bysladder, korrespondanser og til og med lyrikk i Adressens spalter.
Brose solgte rettighetene
Det bergenske borgerskapet var mer enn fornøyd med Adressens «efterretninger». Utenbys nyheter fikk man fra hovedstadsavisene, og noen videre diskusjon rundt bergenske forhold var ikke ønsket. Prestesønnen Ole Brose ble senere både politimester og viseborgermester, og fant det vanskelig å kombinere disse stillingene med avisdrift. Han solgte sine rettigheter til Knud Geelmuyden (1752–1792) i september 1777. For å få bevillingen måtte Geelmuyden betale en viss sum til anlegg av vei over Filefjellet.
Geelmuydens privilegium skapte problemer da byens tollkasserer Johan Christian Mørch (1768–1830) forsøkte å etablere en avis i 1815. Mørch, som var født i Halden og hadde vært kjøpmann på Grønland fra 1785 inntil han flyttet til Bergen i 1813, ønsket å markere bruddet med dansketiden ved å gi avisen det norrøne navnet på byen, Bjørgvin, og ved å trykke den med latinske typer.
Sto imot konkurranse
Bjørgvin hadde en utpreget nasjonal appell, noe som flere ganger førte til skarpe utfall mot landets nye unionspartner, Sverige. Til tross for den nasjonale profilen ble det for vanskelig for Johan Christian Mørch å drive avis siden det var Bergens Adresse-contoirs Efterretninger som fikk alle annonsene. Etter vel 80 numre spredt over vel halvannet år, innså han at det uten annonseinntekter ble for tungt å drive Bjørgvin videre.
Geelmuydens privilegium ble innløst av Bergen kommune i 1868. Inntil da var det svært få av de mange forsøkene på å drive avisvirksomhet i byen som hadde overlevd, ikke minst fordi Geelmuydens enke forsvarte sitt privilegium ved å gå rettens vei.
Fra 1868 kom det en rekke nye aviser, samtidig som Adressen fortsatte sin virksomhet. Det ble postulert at avisen skulle være et politisk konservativt organ, men de første årene etter dette var den fortsatt først og fremst et annonseorgan. I 1889 gikk Adressen inn i Bergens Aftenblad.
Fakta
- Efterretninger Fra Adresse-contoiret i Bergen i Norge: første nummer 4. februar 1765, første utgiver Ole Jørgensen Brose.
- Siste nummer 17. august 1889, deretter tatt opp i Bergens Aftenblad.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Strand, Odd (1999): Bergens presse i tre århundrer.
- Geelmuyden, Carl og Schetelig, Haakon (1914): Bergen 1814–1914.
-
Nordahl-Olsen, Johan (1915): «Den Bergenske Presse» i Geelmuyden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.