Bergen Lysverkers administrasjonsbygg ved Lille Lungegårdsvann, oppført 1938. I dag utstillingsbygg for Kunstmuseene i Bergen.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Bergen, tidligere kommunalt kraftselskap, i drift fra 1900. Leverte elektrisk kraft til Bergen og Samnanger kommuner. Det første året leverte lysverket kraft fra et dampkraftverk med en ytelse på 600 hk til 368 abonnenter. Fallrettigheter i midtre og nedre deler av Samnangervassdraget ble sikret allerede i 1898, slik at elektrisk strøm derfra kom i gang fra 1912. Senere gikk det slag i slag med utbygginger i andre vassdrag. I forbindelse med kommunesammenslåingen i 1972 fusjonerte Bergen Lysverker med kraftverkene i Arna, Fana, Laksevåg og Åsane

Bergen Lysverker ble i 1994 kjøpt opp av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap AS (nå BKK). Bergen Lysverker hadde ved oppkjøpet vel 218 000 abonnenter og ca. 600 ansatte. 

I 1999 vedtok bystyret at Lysverksbygningen i Lars Hilles gate 10 skulle bli arena for Bergen Kunstmuseum, fra 2006 en del av Stiftelsen Bergen Kunstmuseum, og fra 2013 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. september skrev Randiane Aalberg Sandboe

Hei! Jeg studerer romdesign ved UiB og har fått i oppgave å skrive om Bergen Lysverker. I den forbindelse lurer jeg på hvilke kilder som er brukt til denne teksten? På forhånd takk for svar!

3. september skrev Knut A Rosvold

Takk for respons!
Kjernen i artikkelen om Bergen Lysverker er en videreføring av artikkelen om samme i bokutgaven av Store norske leksikon. For oss som er fagansvarlige i dag er opprinnelig forfatter i bokverket ukjent. Men som fagansvarlig kan jeg, dersom du ønsker det, skaffe rede på hvem som opprinnelig har forfattet artikkelen. Som fagansvarlig i dag har jeg sjekket mot Bergen Byleksikon og på hjemmesiden til BKK, artikkelen som omhandler historien. Det skulle overraske meg om ikke noen som i dag arbeider ved BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk) sitter inne med gode kunnskaper om deres opprinnelige bygninger, så det kan kanskje være grunn til å forhøre seg der også. Mvh. Knut A Rosvold

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.