Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kystlandskap på nordsiden av Senja: Bergsfjorden.

av Harald Harnang/www.infoto.no. Begrenset gjenbruk

Berg, kommune ytterst mot havet, nordvest på Senja, Troms. Kommunen består av en rekke fjorder som skjærer inn fra havet, samt de omliggende fjord- og fjellstrøkene. Fjordene er, regnet fra sør: Bergsfjorden med dens innerste armer Straumsbotn og Bergsbotn, Steinfjorden, Ersfjorden og Mefjorden.

Berg ble opprettet som kommune ved innføringen av det lokale selvstyret 1837. Fra Berg ble Torsken i sør 1902 utskilt og opprettet som egen kommune. Siden har Berg hatt uendrede grenser.

Berg grenser mot Lenvik i nordøst og øst, Tranøy i sør og Torsken i sørvest.

Fjellgrunnen i kommunen er av grunnfjellsalder og består av granitt, mangeritt og charnockitt av en alder på 1,7–2,5 milliarder år. Dagens landskap er sterkt preget av iserosjon i de siste istidene, med spisse tinder og flere topper over 800 moh. som reiser seg bratt opp fra kysten og fjordsidene. Høyest er Breidtinden (Reaiddadcohkka) sør for Mefjordbotn; dette er Senjas høyeste fjell, som med sin sørøstre topp når 1001 moh. på grensen til Lenvik. Bratte og trange daler trenger inn mellom tindene, flere av dem ender i botner fylt med sjøer og vann.

Svanvatnan i sørøst er vernet mot kraftutbygging. Svandalen naturreservat, som er et vann- og myrområde øverst i Svandalen med et rikt fugleliv, er vernet. Det samme er Bergsøyan på sørsiden av innløpet til Bergsfjorden (Bergsøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning). Tidevannet i Trongstraumen ved det trange innløpet til Straumsbotn kan ha opptil sju knops fart.

Bosetningen ligger på smale striper av flatere land langs fjordene eller ved fjordbotnene, men lange strekninger av fjordsidene er utilgjengelige og ubeboelige. Noe over 60 prosent av befolkningen bor i nordre del av kommunen, i det alt vesentlige i fiskeværene Mefjordvær og Senjahopen på vestsiden av Mefjorden. Den resterende delen bor i søndre Berg med administrasjonssenteret Skaland på nordsiden av Bergsfjorden og en del mindre bosetninger ellers.

Kommunen har ett tettsted, Senjahopen, med 305 innbyggere. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 33 prosent mot 71 prosent i hele Troms (2017).

Folketallet holdt seg relativt stabilt frem til rundt 1980, men har siden gått en del tilbake. I tiårsperioden 2007–2017 falt folketallet med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig, mot en vekst på 0,7 prosent i Troms fylke.

Bergs næringsliv er i stor grad basert på fiske, og i alt 11 prosent av kommunens arbeidsplasser er i primærnæringene (2016). Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøy, og fisket etter torsk er viktigst. De hjemmehørende fiskerne i Berg hadde 2015 fangster til en førstehåndverdi på 40,4 millioner kroner, men kommunen hadde samme år ilandførte fangster til en verdi av hele 598 millioner kroner. Dette er grunnen til at næringsmiddelindustri, stort sett fiskeindustri, er kommunens viktigste industribransje med 73 prosent av industriens sysselsetting (2015). Fiskeindustrien finner en først og fremst i Senjahopen og Mefjordvær nord i kommunen.

En annen svært viktig industribransje er bergverk, med Skaland Graphite AS, som omfatter 18 prosent av de sysselsatte i industri i Berg (2015). Verket er den største bergverksvirksomheten i Troms, og er en ledende internasjonal leverandør av grafitt.

Samlet har industrien i Berg 32 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 34 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Dette gjør næringen til den viktigste i kommunen etter sysselsetting.

En annen viktig næring er varehandel-, overnattings- og serveringsvirksomhet, med ni prosent av kommunens arbeidsplasser (2016). Reiselivet er under utvikling, ikke minst i kjølvannet av den betydelige bedringen av veinettet på ytre Senja.

Kommunens eneste vannkraftverk er Bergsbotn (åpnet i 1985) som har en maskininstallasjon på 7,9 MW og en midlere årsproduksjon på 35 GWh. Fallhøyden er 345 meter.

Av Bergs bosatte yrkestakere har 16 prosent arbeid utenfor kommunen, av disse i alt ni prosent i de øvrige kommunene på Senja og fire prosent i Tromsø (2016).

Fv. 86 AndselvFinnsnes–Torsken, som gir Senja fastlandsforbindelse, går gjennom sørlige del av Berg. Fv. 86 passerer Trongstraumen ved utløpet av Straumsbotn på en 140 meter lang bro og fører videre vestover til Hamn lengst vest i kommunen og videre sørover til tettstedene Torsken og Gryllefjord.

På østsiden av Straumsbotn tar Fv. 864 av fra Fv. 86 opp Krokelvdalen innenfor og gjennom Skalandtunnelen videre til Skaland. Fv. 251 forbinder Skaland med Bøvær utenfor.

Like øst for Skaland går Fv. 862 nordover via tunnel under Steinfjordskaret til Steinfjord og Ersfjord og videre gjennom den 2,15 km lange Geitskardtunnelen (åpnet 2004) til Senjahopen. På den måten er det etablert en direkte veiforbindelse mellom kommunens nordre og søndre deler.

Rundt 80 km av veinettet i kommunen er Nasjonal turistveg.

Berg hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy.

Berg kommune tilsvarer soknet Berg i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Berg til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Berg kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Senjehopen, Mefjordvær, Ersfjord, Steinfjord, Bøvær, Skaland, Bergsbotn, Strømsnes og Hamn.

Skaland ligger Berg kirke. Her virket Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, fra 1961 til 1965. Tinnsmie med brukskunstsenter på Finnsæter.

Hamn fikk allerede i 1882 elektrisk lys, fra et lokalt verk, ett av verdens to første kommersielle vannkraftverk.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og har en venstre skrådeling av sølv og svart ved dobbelt lynsnitt. Motivet henspiller på tre fjellformasjoner ut mot havet; Trælen mellom Bergsfjorden og Steinsfjorden i sør, Oksen mellom Ersfjorden og Mefjorden og Kjølva lengst nord, øst for munningen av Mefjorden.

Navnet avspeiler utvilsomt landskapet ytterst på kysten, der en rekke nakne fjell stuper i havet.

  • Brox, Arthur: Berg og Torsken bygdebok, 1959-1965, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.