Benny Motzfeldt

I 1955 fikk Motzfeldt stillingen som tegner på Christiania Glasmagasin etter Hermann Bongard. Den første tiden på Glasmagasinet tegnet hun mest gravyrmotiver til krystallgaver for Hadeland Glassverk. Til å begynne med var hun lite interessert i glass, men etter en reise til Italia og besøk hos glassprodusenten Venini på Murano ble hun betatt av glasset som kunstnerisk uttrykksmateriale.

De første selvstendige glassarbeidene for Hadeland formga Motzfeldt i 1959. Året etterpå tegnet hun designklassikeren Benny, en serie med finere husholdningsutstyr. Osteklokken i Benny-serien var i munnblåst glass med en stor sirkelformet, åpen bunn plassert på en asjett. Osteklokken ble vanligvis utført i sølvgrønnfarget glass og med en flattrykt kule på toppen. Den ble sammen med en lokk-krukke i samme serie for første gang vist på høstmønstringen til Foreningen Brukskunst på Kunstnernes Hus i 1960.

I 1963 tegnet Motzfeldt en liten fugl i krystallglass som ble utført i samarbeid med glassblåseren Olav Stensvold på Hadeland. Ledelsen på Christiania Glasmagasin var ikke fornøyd med resultatet og ønsket heller ikke å gå videre med den. Heldigvis kjøpte den daværende amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson flere Isfugler til kona «Lady Bird» under et Norgesbesøk. Interessen ble enorm i etterkant. Senere tegnet hun flere små turistsuvenirer, og for disse fikk hun Souvenirprisen i 1964.

Fra tiden rundt 1962 arbeidet Motzfeldt mindre ved tegnekontoret og mer på Hadeland Glassverk på Jevnaker direkte med glassblåserne. Der hadde hun mulighet til å arbeide mer spontant med glasset og eksperimentere med form og materialer.

Fra 1967 var Motzfeldt kunstnerisk leder ved Randsfjord Glassverk. Der hadde hun ansvar for å tegne rimelige bruksglass. Samtidig formga hun nyskapende kunstglass i tett samarbeid med glassblåserne på glasshytta.

I 1970 ble Motzfeldt kontaktet av Per Tannum, som ønsket at hun skulle overta som kunstnerisk leder for glasshytta på PLUS i Fredrikstad etter Richard Duborgh.

Fra starten av ukependlet hun mellom hjemmet i Oslo og hybelleiligheten i Fredrikstad. Uken Motzfeldt var på PLUS, utførte hun unikaglass sammen med glassblåserne. Annenhver uke, da hun oppholdt seg i Oslo, ble det produsert serieprodusert glass etter Motzfeldts modeller.

Den kunstneriske prosessen på glasshytta var nokså utradisjonell. Vanligvis sto hun ved siden av glassblåserne og tegnet omriss på gulvet til tingene hun ønsket å få laget.

Fram til 1979 arbeidet Motzfeldt etter kontrakten hun hadde inngått med Per Tannum og Norway Designs A/S. Senere ble denne forandret flere ganger, og fram til Motzfeldt døde i 1995, arbeidet hun på timebasis. De siste årene ble det først og fremst utført unika-arbeider til utstillinger.

• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1981
• Kunstindustrimuseet i Oslo, 1973
• Helsingborg Museum, Helsingborg, Sverige, 1973
• Röhsska Museet, Göteborg, Sverige, 1970

• «World Glass Now», Sapporo, Japan, 1982
• «Modernes Glas aus Amerika, Europa und Japan», Berlin, Tyskland, 1976
• «Design in Scandinavia», Australia, 1968–1969
• Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo, 1936–1937