Benjamin Godard, fransk komponist med en omfattende produksjon – over 150 opus – i romantisk stil.

Godard ble student ved Paris-konservatoriet 14 år gammel i 1863. Han begynte sine fiolinstudier for Henri Viueuxtemps (1820–81) og Richard Hammer komposisjon for Henri Reber (1807–80). Han forsøkte, men uten å lykkes, å vinne Rom-prisen to ganger, i 1866 og 1867. Hans musikalske karriere begynte som fiolinist og på slutten av 1860-tallet fikk forleggere øynene opp for Godard. Hans rykte som en begavet komponist vokste utover i 1870-årene og 1878 vant han «Prix de la Ville de Paris» med den dramatiske symfonien «Le Tasse» for soli, kor og orkester. Med dette verket kom Godard til å stille seg blant de ledende franske komponistene på denne tiden. Da dirigenten Jules Étienne Pasdeloup satte fokus på Godards musikk på konsertene med tittelen «Concert Populaires» i begynnelsen av 1880-tallet steg Godards berømmelse ytterligere. Men Godard klarte ikke å opprettholde sin suksess da han selv overtok som dirigent ved de samme konsertene ved midten av 1880-tallet.

I løpet av 1880- og 1890-tallet fattet Godard interesse for opera og fem dramatiske operaer så dagens lys med «Jocelyn» fra 1888 der tenorarien «Berceuse» (Oh! ne t'éveille pas encore) er blitt den mest kjente av samtlige av Godards verk. Godards instrumentale bakgrund resulterte i at hans kammer- og orkestermusikk ble mest spilt. Godars produksjon må sies å være ujevn hvilket mest sannsynlig skyldes hans omfattende produksjon. Best er han i de mindre instrumentalverkene.

I tillegg til hans fem operaer kan nevnes tre symfonier («Symphonie gothique» (1883), «Symphonie orientale» (1884), and «Symphonie légendaire» (1886), «Concerto romantique» for fiolin og orkester (1876), to klaverkonserter, tre strykekvartetter, fire sonater for fiolin og klaver, en sonate for cello og klaver, to klavertrioer, orkestermusikk av forskjellig slag samt klaverstykker og over 100 sanger.

Godard ble utnevnt til professor ved Paris-konservatoriet i 1887 med ansvar for kammermusikk-klassen. Han var ikke tilhenger av Richard Wagners musikk og som jøde absolutt motstander av Wagners antisemittiske ideer. Stilistisk lå Godard nær Felix Mendelssohn og Robert Schumann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.