Benito Pérez Galdós

Benito Pérez Galdós var en spansk forfatter som regnes som den fremste spanske romanforfatter på 1800-tallet.

Pérez Galdós ble berømt da han utgav den første serien Episodios nacionales (1873–1875), som ble fulgt av den andre serien (1875–79). I disse historiske romanene gir han et nærbilde av Spanias historie fra 1805 til 1834 sett med folkets øyne. Blant de beste av disse 20 romanene regnes de to første, Trafalgar (1873), La corte de Carlos IV (1873) og Zaragoza (1874). Samtidig som han utgav disse historiske skildringer, skrev han en rekke sosiale tendensromaner, blant annet den sterkt antiklerikale Doña Perfecta (1876) og Marianela (1878). Han skrev også den første spanske realistiske romanen, La fontana de oro (1870).

Fra omkring midten av 1880-årene utkom en rekke av Pérez Galdós' fremste romaner. Her er tendensen trengt mer i bakgrunnen, til fordel for en mer realistisk samfunns- og menneskeskildring. Til denne gruppen hører den store firebindsromanen Fortunata y Jacinta (1886–1887), som er en bredt anlagt skildring av småborgerskapet i Madrid. Fremragende er også tetralogien om gnieren Torquemada (1889–1895). Blant andre romaner fra denne perioden bør også nevnes den psykologiske romanen Realidad (1889), skrevet i dialogform, og Tristana (1892). Misericordia (1897) gir et realistisk bilde av Madrids underverden, men har samtidig en symbolsk undertone.

Fra 1895 merker man en mer spiritualistisk tendens med romanene Nazarín og Halma (begge 1895), preget av en tolstojsk kristendomsoppfatning. Mellom 1898 og 1912 skrev han tre nye serier av Episodios nacionales om perioden fra 1834 til 1875, men disse står ikke på høyde med de to første seriene. Han skrev også en rekke skuespill. Flere av disse er sceniske bearbeidelser av tidligere romaner.