Benito Pérez Galdós, spansk forfatter, den fremste spanske romanforfatter på 1800-tallet. Han ble berømt da han 1873–75 utgav den første serien Episodios nacionales, som ble fulgt av den andre serien (1875–79). I disse historiske romanene gir han et nærbilde av Spanias historie 1805–34 sett med folkets øyne. Blant de beste av disse 20 romanene regnes de to første, Trafalgar (1873), La corte de Carlos IV (1873) og Zaragoza (1874). Samtidig som han utgav disse historiske skildringer, skrev han en rekke sosiale tendensromaner, bl.a. den sterkt antiklerikale Doña Perfecta (1876) og Marianela (1878). Han skrev den første spanske realistiske romanen, La fontana de oro (1870).

Fra omkring midten av 1880-årene utkom en rekke av Pérez Galdós' fremste romaner. Her er tendensen trengt mer i bakgrunnen, til fordel for en mer realistisk samfunns- og menneskeskildring. Til denne gruppen hører den store firebindsromanen Fortunata y Jacinta (1886–87), som er en bredt anlagt skildring av småborgerskapet i Madrid. Fremragende er også tetralogien om gnieren Torquemada (1889–95). Blant andre romaner fra denne perioden bør også nevnes den psykologiske romanen Realidad (1889), skrevet i dialogform, og Tristana (1892). Misericordia (1897) gir et realistisk bilde av Madrids underverden, men har samtidig en symbolsk undertone.

Fra 1895 merker man en mer spiritualistisk tendens med romanene Nazarín og Halma (begge 1895), preget av en tolstojsk kristendomsoppfatning. Mellom 1898 og 1912 skrev han tre nye serier av Episodios nacionales (perioden 1834–75), men disse står ikke på høyde med de to første seriene. Han skrev også en rekke skuespill. Flere av disse er sceniske bearbeidelser av tidligere romaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.