Benito Juárez

Faktaboks

Benito Juárez

Benito Pablo Juárez García

Uttale
xwˈares
Født
21. mars 1806, San Pablo Guelatao, Oaxaca, Mexico
Død
18. juli 1872, Mexico by
Benito Juaréz var Mexicos president midt på 1800-tallet, og er en av landets store nasjonalhelter.

Benito Juárez var en meksikansk politiker som var president i Mexico fra 1858 til 1872, med et opphold på tre år da han ble avsatt av de europeiske stormaktene. Juárez tilhørte selv Mexicos urbefolkning, kjempet for urfolks rettigheter og et liberalt, demokratisk styre, og anses som en stor nasjonalhelt og landsfader i Mexico.

Bakgrunn

Benito Juárez kom fra delstaten Oaxaca i det sørlige Mexico, og begge foreldrene hans var zapotek og døde da Juárez var bare tre år gammel. Tolv år gammel flyttet han til delstatshovedstaden Oaxaca, og utdannet seg til jurist, men gikk tidlig inn i politikken. Han ble valgt inn til både delstatsforsamlingen og den meksikanske kongressen, og som guvernør av Oaxaca fikk han nasjonalt ry som en ydmyk og ærlig politiker.

Politikk

Benito Juárez stod for liberale politiske holdninger, demokratisk styresett, mer selvråderett for delstatene (føderalisme) og ønsket å begrense makten til den katolske kirken og de tradisjonelle elitene, samt et skille mellom kirke og stat. Etter to års eksil i USA under det konservative styret fra 1853 til 1855, kom han tilbake til Mexico og ble landets justisminister. Fra denne rollen innførte han en rekke reformer som begrenset kirkens og militærets makt, og la til rette for sosiale reformer, landreform og en reform av rettsvesenet gjennom en ny liberal forfatning i 1857. Samme år ble han visepresident under president Ignácio Comonfort.

President

Mexicos landsfader Benito Juárez var selv zapotek, og kjempet for urfolks rettigheter i Mexico. Han er landets kanskje største nasjonalhelt, og har fått alt fra byer til flyplasser oppkalt etter seg. Her er han avbildet på et veggmaleri i byen Oaxaca.

Den nye forfatningen førte til opprør, og Comonfort måtte flykte etter press fra opposisjonen. Juárez overtok dermed presidentvervet i 1858 og gjennomførte en rekke antikirkelige reformer. Han måtte imidlertid selv også flykte fra Mexico by til Veracruz, da han ikke hadde nok støtte i militæret til å beskytte hovedstaden.

I 1861 kom han tilbake til hovedstaden og ble valgt til president. Da det stod dårlig til med statsfinansene besluttet han å innstille betalinger av utenlandsgjeld, noe som fikk stormaktene Spania, Storbritannia og Frankrike til å sende soldater til Veracruz ved årsskiftet 1861–1862, og i 1863 inntok franske styrker Mexico by. President Juárez måtte flykte, og Napoleon 3 innsatte den østerrikske erkehertugen Maximilian som keiser i Mexico. Juárez fortsatte imidlertid med geriljakrig og fikk diplomatisk støtte av USA. I 1867 ble de franske troppene trukket tilbake og Maximilian henrettet, og Juárez kom igjen til makten. Til tross for et sviende nederlag i forsøket på å få vedtatt upopulære endringer av grunnloven, ble han gjenvalgt til presidentembetet i 1871 (da han vant over den senere diktatoren Porfirio Díaz), men døde året etter av hjerteinfarkt, mens landet fremdeles var preget av bitter konflikt.

Ettermæle

Benito Juárez la grunnlaget for det moderne Mexico, og har blitt stående som en av landets nasjonalhelter – kanskje den fremste av dem alle. Byen Ciudad Juárez, ved grensen til USA, er oppkalt etter ham, det samme er den internasjonale flyplassen i Mexico by, og delstatshovedstaden der han først virket som politiker ble i 1872 omdøpt til Oaxaca de Juárez. Overalt i landet finnes det statuer og veggmalerier av ham.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg