Bengt Emil Johnson

Johnson debuterte med Hyllningarna (1963), som ble fulgt av en samling billeddikt, Essäer om Bror Barsk och andra dikter (1964). Boken Gubbdrunking (1965) kombinerte han med en grammofonplate og Släpkoppel med vida världen (1966) utforsker musikalske komposisjonsprinsipp.

Alle disse samlingene var tydelig inspirert av konkret poesi, hvor lyd- og synseffekter gir diktene innhold like mye som ordenes betydning. Dette konkrete litteratursynet kom også til uttrykk i avantgardetidsskriftet Gorilla, som Johnsson var med og redigerte, og i dikt han publiserte i tidsskrifter som Rondo, redigert av blant andre Torsten Ekbom og Öyvind Fahlström.

Den besvergende, magiske bruken av språket forenes i senere samlinger med et lettere tilgjengelig, humoristisk preg, der de samme replikker varieres i ulike former. Samlinger som Skuggsång (1973), Rötmånad (1976), Hemort (1984), Lika (1991), Över Oxbrobäcken (1996) og Om Öster (1999) er underfundig enkle tekster som innebærer en fornyelse av svensk naturlyrikk. Variasjonsrikdommen og kompleksiteten er enda mer fremtredende i samlingene I grannskapet (2001), En gång till (2003) og Medan, sedan (2005).

Parallelt med diktningen skrev Johnsson flere instrumentelle stykker med elektronisk musikk. Flere av hans elektroniske komposisjoner ble oppført hos foreningen Fylkingen, som i løpet av 1950 og 1960-tallet (under ledelse av Knut Wiggen) ble et arnested for eksperimenterende, elektronisk musikk. Fra 1966 var han tilknyttet Sveriges Radio, hvor han senere ble ansatt, blant annet som programdirektør i årene 1984–92.

• Sveriges litteratur
• litteratur
• svensk
• lyrikk
• musikk