Benediktsmesse

Benediktsmesse, 21. mars, er en katolsk minnedag som ble feiret til ære for St. Benedikt av Nursia, som skal da dødd på denne dagen i 547. Han stiftet benediktinerordenen, en orden som også etablerte flere klostre i Norge.

Benedikts liv og virke

I motsetning til mange andre helgener, er Benedikt en historisk person. Pave Gregor den store, som også ble helgenkåret, forteller om Benedikt i sitt store verk Dialoger. Her står det at eremitten Benedikt ble tilkalt for å lede et munkesamfunn. Han påla munkene så strenge regler at de forsøkte å forgifte ham. Omkring år 529 bygde Benedikt et nytt kloster på Monte Cassino, hvor han forfattet sin berømte munkeregel Regula Benedicti. Denne ordenen fikk mange klostre i Europa.

Det sies at Benedikt ble gravlagt i samme grav som sin tvillingsøster Scholastica. Klosteret på Monte Cassino ble ødelagt av de allierte styrkene under andre verdenskrig, men ble bygd opp igjen. Da klosteret ble gjenåpnet i 1964, ble Benedikt utropt til Europas vernehelgen. Ved den katolske kalenderrevisjonen i 1969 ble Benedikts minnedag flyttet til 11. juli, som var dagen da hans relikvier ble overført til Frankrike.

Benedikt-kult i Norge

De viktigste kulturspor etter Benedikt i Norge var de klostrene som fulgte hans ordensregel. Benediktinerordenen var den første orden som etablerte seg i Norge. De eldste klostrene var Holms kloster (Munkholmen) ved Trondheim, Munkeliv kloster på Nordnes ved Bergen og Selje kloster på øya Selja. De ble opprettet omkring 1100.

I 2007 ble den nye klosterkirken i Tautra Mariakloster innviet. I alteret ble det lagt relikvier av flere helgener, blant annet av Benedikt.

Presten Wille i Seljord sa at man skulle kaste mold på åkeren på denne dagen for at snøen skulle tine og pløyingen kunne starte. Historikeren P. A. Munch forteller at dagen ble kalt «Bent prøvesvin». Hvis et svin hadde blitt foret så godt at det klarte seg gjennom sommeren, ville det tåle et tungt slag av en staur uten å falle om. I Trøndelag har man vitnesbyrd om at man kunne drikke «St. Bents Minde» så sent som på 1620-tallet.

Benediktmesse er markert på en tredjedel av de norske primstavene. I Trøndelag er det få staver som har et symbol på denne datoen. De vanligste symbolene er kors eller trær. En hake eller en hakke er også vanlige symboler. Hakken kan være et symbol på at våren nærmet seg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Trondheim.
  • Farmer, David (1997). The Oxford Dictionary of Saints. Oxford – New York.
  • Pegelow, Ingalill (2007). Helgonlegender i ord och bild. Stockholm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg