Haifa er en av Israels viktigste havnebyer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Israel kan deles inn i tre naturgeografiske hovedregioner, som strekker seg i retning nord–sør: kystslettene, høydedragene mot Vestbredden og høylandet og Jordansenkningen. Langs Middelhavet ligger tre fruktbare sletteområder: Zebulunsletta i Galilea, Sharonsletta sør for Haifa og Judeasletta sør for Tel Aviv.

Høydepartiene mot Vestbredden er naturgeografisk en del av denne. Sammen med høylandet er de bygd opp av kalkstein fra kritt og tertiær. Mellom kalklagene ligger basaltlag fra vulkanutbrudd i kritt. Bergartene er svakt foldet og stykket opp ved nord–sørgående forkastninger. Høyeste punkt er Berg Meron (1208 moh.) i det nordlige Galilea og Ramon (1035 moh.) i Negev, nær grensen mot Egypt.

Det nordlige høylandet i Galilea flater i sør ut mot Yize'eldalens fruktbare sletteområder, som strekker seg sammenhengende sørøstover fra Haifa mot Jordansenkningen. Sletteområdene er avgrenset mot høylandet på Vestbredden og de langstrakte Karmelhøydene (528 moh.), som når helt ut til havet ved Haifa. Den sørlige delen av høylandet består av området fra sørskråningene mot Vestbredden og det tørre Negevområdet, som strekker seg sørover til Eilat innerst i Akababukta.

Østenfor høydedragene løper Jordansenkningen i hele landets lengde. Senkningen er en del av den 5600 kilometer lange Rift Valley som strekker seg ut gjennom Rødehavet og langt ned i Øst-Afrika. Den er i hovedsak dannet i senere del av tertiærtiden og i kvartærtiden og viser spor av vulkansk aktivitet med blanet annet varme kilder. Vannflaten på Dødehavet er det laveste punkt på jordoverflaten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg