Belgica er en polarskute som i 1897–1899 var ekspedisjonsfartøyet for den belgiske Belgica-ekspedisjonen i Antarktis. Ekspedisjonen er i Norge best kjent fordi Roald Amundsen var med på sin første polarferd ombord.
før 1896 Patria
fra 1916 Isfjord
Belgica ble opprinnelig bygd i Svelvik i 1884 for norsk nebbhvalfangst i Arktis. Den kjente skipsbygger Johan Chr. Jakobsen designet og fikk bygget skuta som en tre-mastet bark med mål 118 x 25 x 13.5 fot (35.97 x 7.62 x 4.11 meter). Vekten var 337 tonn. Skuta ble bygd svært solid av furu, eik og greenheart støttet med jernribber for å kunne operere i isfylte farvann, og var utstyrt med en 35 hestekrefters dampmotor. Den fikk navnet Patria.
Hvalfangsten var bare innbringende i ett par år og i 1896 ble Patria solgt til Adrien de Gerlache som ekspedisjonsskip for den belgiske Antarktisekspedisjonen. Skuta ble da omdøpt til Belgica og utrustet for formålet i Sandefjord under ledelse av Johan Chr. Jakobsen. Mens skuta lå i Sandefjord mønstret Roald Amundsen på som styrmann. Fridtjof Nansen, hjemkommet fra Den første Fram-ferd, var på besøk med sin familie. Belgica var ferdig til antarktisekspedisjonen i midten av 1897. Blant annet ble et laboratorium på 4,6 x 3,6 meter montert bak hovedmasten. I slutten av juni 1897 ble skuta seilt til Antwerpen og videre derfra til Antarktis.
Belgica var under ekspedisjonen innefrosset i området ved Peter I øy i 12 måneder og var første skip som overvintret i Antarktis. Under vanskelige forhold og med dårlig utrustning ble det utført viktige vitenskapelige målinger og observasjoner. Mot slutten av 1899 var ekspedisjonen tilbake i Antwerpen.
Mellom 1901 og 1904 var Belgica igjen på hval- og selfangst i Arktis, fremdeles under belgisk flagg, men stasjonert i Sandefjord og med norsk mannskap. I tillegg ble hun i 1901 leid av den amerikanske Baldwin-Ziegler Polar Expedition til Frans Josef Land, med oppdrag å etablere et større depot i nordøst-Grønland der ekspedisjonen var forventet å ankomme etter å ha nådd Nordpolen fra Frans Josef Land. Fremstøtet mot Nordpolen ble ikke noe av.
Hvalfangsten var ikke lenger innbringende og i 1905 ble Belgica utleid til Louis-Philippe-Robert, Duc d ’Orléans, for en sommerekspedisjon til Svalbard og nordøst-Grønland. Adrien de Gerlache ble med som skipsfører. Etter ekspedisjonen kjøpte greven Belgica og dro i 1907 på en ekspedisjon til Karahavet med mye av det samme mannskapet, inkludert de Gerlache. Isforholdene i Karahavet var imidlertid svært vanskelige og ekspedisjonen ble mislykket. Dog greide de å få skuta helskinnet tilbake til Norge. I 1909 seilte de igjen nordover, til Grønland, Jan Mayen, Svalbard og Frans Josef Land.
I 1916 ble Belgica solgt til det nylig opprettede kullselskapet Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S (SNSK) på Svalbard for transport av kull og materialer mellom Longyearbyen og Nord-Norge. Hun ble delvis bygget om av Framnæs Mek. Værksted A/S i Sandefjord og fikk navnet Isfjord. Etter den første sesongen viste det seg imidlertid at omfattende oppgradering var nødvendig og Isfjord ble i 1918 oppdelt for salg, med master, rigging og annet utstyr solgt separat fra skroget og dampmotoren.
Den nye eieren, Kristian Holst, tok navnet Belgica tilbake og brukte skuta (nå uten master) som fiskeforedlingsanlegg under lofotfiske. Belgica hadde nå base i Harstad hvor det gikk stadig nedover med henne. Mot slutten av 1930-tallet ble dampmotoren tatt ut og skroget ble brukt til kullagring. I april 1940, under den tyske offensiven mot Narvik, ble Belgica overtatt av britiske tropper til ammunisjonslager og ankret i Brurvika utenfor Harstad. Den 19. mai sank hun som resultat av lekkasje forårsaket av et tysk bombeangrep mot Harstad.
I 1990 oppdaget lokale dykkere vraket på 22 meter. Det var en stund planer i Belgia om å få vraket opp og restaurert, men den gamle ammunisjonen ombord var en kompliserende faktor. I 2006 ble stiftelsen VZW New Belgica etablert ved et verft i Antwerpen for å lage en replika av Belgica og den står nå som et flytende museum i Antwerpen havn. Belgica Society International ble etablert på 120 års jubileet for den opprinnelige Belgicas avgang fra Antwerpen til Antarktis og det arbeider for å videreføre Belgica-ekspedisjonens vitenskapelige profil, særlig rettet mot ungdom, og for å holde minner om ekspedisjonen vedlike og støtte maritim kulturarv. Planer om å gjøre vraket tilgjengelig igjen er ikke lagt bort.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.