Peking-opera, kinesisk musikkdrama. Som i andre kinesiske dramaformer veksles det mellom tale og sang. Språk, stemmebruk, bevegelser og ansiktsuttrykk er sterkt stiliserte, og rolletyper, bekledning og sminke er bestemt av fastlagte konvensjoner. Ofte spilles kvinneroller av menn. Stykkene bygger gjerne på kjente utsnitt fra kinesisk historie og tradisjonell litteratur. Musikken domineres av rytmeinstrumenter, tostrenget kinesisk fiolin (erhu) og blåseinstrumentet suona.

Beijing-opera fikk sin nåværende form rundt 1870. Frem til revolusjonen i 1949 var Beijing-opera en svært populær form for underholdning, og gode skuespillere, som den sagnomsuste Mei Lanfang, nådde gjerne kultstatus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.