BeiDou satellitter
BeiDou har normalt 35 satellitter i tre forskjellige banetyper. Dette bidrar til en global posisjons- og tidstjeneste på lik linje med de andre GNSS-systemene.
BeiDou satellitter
Lisens: CC BY SA 3.0
Dekning av BeiDou
Synlige BeiDou satellitter. Her vises det at det i Norge typisk vil være synlig ca. 15 satellitter til enhver tid (Kilde: GLONASS offisielle hjemmeside).
Dekning av BeiDou
Lisens: CC BY SA 3.0
GNSS på telefon
BeiDou er nå innkludert i de aller fleste nye mobiltelefoner og avanserte GNSS-mottagere. Her bilde av synlige GNSS-satellitter over Norge på en moderne smarttelefon.
GNSS på telefon
Lisens: CC BY SA 3.0

BeiDou (forkortet BDS, og tidligere markedsført som «Compass») er et uavhengig kinesisk globalt satellittnavigasjonssystem – tilnærmet likt de andre GNSS-systemene GPS, GLONASS og Galileo.

Faktaboks

Etymologi
av det kinesiske navnet for stjernebildet Karlsvogna.
Også kjent som

BĕiDŏu

tidligere markedsført under navnet «Compass».

Utvikling

For å markere forskjellige stadier i systemutviklingen har systemet hatt betegnelsene BeiDou-1, BeiDou-2 og BeiDou-3. Konseptet ble først lansert i 1983 og den første versjonen, BeiDou-1, var et eksperimentelt system bestående av i alt fire geostasjonære satellitter, der den første ble skutt opp i år 2000. BeiDou er utformet med satellitter i geostasjonær bane (GEO), i inklinerte geosynkrone baner (IGSO) og i middels høye inklinerte baner (MEO) av samme type som GPS, Galileo og GLONASS. Systemet er realisert med en trinnvis utvikling: først det eksperimentelle systemet BeiDou-1 med tre GEO, deretter et regionalt system med fem GEO, fem IGSO og fire MEO, og til slutt et globalt system med tre GEO, tre IGSO og 24 MEO, i alt 30 satellitter. I tillegg vil omtrent fem satellitter holdes i bane som reserver. Det regionale systemet ble tatt i bruk i 2013. Hele systemet sto ferdig i 2020. Da var 35 satellitter operative.

Systemet tilbyr tjenester på to nivåer. En åpen navigasjonstjeneste, fritt tilgjengelig for sivile brukere, gir horisontale nøyaktigheter på bedre enn 10 m (95%), tidsnøyaktigheter på bedre enn 20 ns og hastighetsnøyaktigheter på bedre enn 0,2 m/s. Disse ytelsene er konservativt presentert og moderne mottagere har vist betydelig bedre ytelse. En tjeneste for autoriserte brukere vil være mer nøyaktig og pålitelig, og inkludere en meldingstjeneste. Andre tjenester er:

  • en regional meldingstjeneste med 1000 kinesiske tegn per melding
  • en global SMS-tjeneste med 40 kinesiske tegn per melding
  • en global søk- og redningstjeneste (SAR)
  • en satellittbasert tilleggstjeneste (SBAS) for mer robust navigasjon og bedre ytelser
  • en regional tjeneste for bedre nøyaktighet uten differensielle systemer (Precise Point Positioning, PPP). Nøyaktigheten på denne vil være ca. 0,3 meter

Bakkestasjoner

Bakkesegmentet består av en hovedkontrollstasjon, monitorstasjoner og stasjoner for å sende data til satellittene, alle på kinesisk territorium.

Tids- og koordinatreferanse

Systemets tid kalles BeiDou-tid og forkortes BDT. Den inneholder ikke skuddsekunder. Organiseringen av tidsinformasjonen likner metoden som brukes i GPS. Tiden regnes fra midnatt ved begynnelsen av 2006 UTC og inndeles i uker med ukenummer. Hver uke inndeles i sekunder. Tiden følger UTC og tidsreferansen kommer fra Kinas nasjonale senter for tid.

Koordinatsystemet som benyttes er det kinesiske referansesystemet CTRF2000 som stort sett stemmer overens med systemet ITRS med noen små justeringer av visse parametre.

Frekvenser og signaler

BeiDou-3 sender på tre frekvenser: 1575,420 MHz (B1), 1191,795 MHz (B2) og 1268,520 MHz (B3). Dette kan sammenliknes med Galileos bærefrekvenser. På grunn av båndbredden kan hel eller delvis overlapping mellom Galileos og BeiDous bånd finne sted. Frekvensen 1575,42 MHz brukes også av GPS og Galileo og gjør det lettere å lage mottakere som bruker flere systemer samtidig. Noen frekvenser er litt endret i forhold til dem som ble brukt for BeiDou-1 og BeiDou-2, men samtidig er også noen av disse fortsatt i bruk. Det eksperimenteres også med en 4. frekvens i S-båndet.

Utformingen av signalene med underbærebølger, koder og modulasjonsfrekvenser samt navigasjonsmeldinger er basert på samme prinsipper som for Galileo og GPS-III.

Signalene fra MEO- og GEO-satellittene er ikke identiske. GEO-satellittene brukes for å muliggjøre bruk av presisjonsposisjonering uten anvendelse av differensielle metoder i Kina og omgivende land. Da overfører GEO-satellittene nøyaktig informasjon om satellittenes baner, klokkefeil og innbyrdes forskjeller mellom satellittene slik at brukerne kan oppnå desimeternøyaktighet ved navigering og centimeternøyaktighet ved statisk posisjonsbestemmelse med 20 – 30 minutters konvergenstid.

Søk og redning

På samme måte som Galileo, og etter hvert også GPS-III, tilbyr BeiDou-3 søk- og redningstjenester i overensstemmelse med de standarder som er utarbeidet av FNs Internasjonale Maritime Organisasjon IMO for spesialsystemene COSPAS-SARSAT. Seks MEO-satellitter har denne funksjonen. Satellittene tar imot nødsignaler på 406 MHz fra nødpeilesendere, og sender informasjonen til nødsentralene på 1544,21 MHz. Beskjed fra sentralen kan så sendes på returkanalen til nødpeilesenderne er på 1207,14 MHz og går via 24 MEO- og 3 IGSO-satellitter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg