Behemot

Artikkelstart

Behemot er et mytologisk dyr som omtales i Jobs bok i Det gamle testamentet og Tanakh (Job 40, 10–19). Behemot beskrives som stor, kraftig, sterk og modig. Behemot lever ved elven og spiser gress som en okse. Den ble skapt av Jahve selv og kan bare beseires av ham. I tidligere bibelforskning, da man mente dette måtte dreie seg om et virkelig dyr, ble Behemot gjerne identifisert som flodhest. Mange bibeloversettelser bruker fremdeles denne oversettelsen.

Faktaboks

Uttale: behemˈot
Etymologi: hebraisk flertall av behema, ‘dyr, fe’

Allerede i andre århundre fvt. ble behemot, i entall behema, oppfattet som et landdyr som levde øst for Eden (1. Henok 60, 7–8). I rabbinsk jødedom brukes betegnelsen behemot som fellesbetegnelse på pattedyr som det er tillatt å spise (kosher) i henhold til jødisk religiøs lov (halakha).

Tekstene

Behemot omtales i den samme bibelteksten som havuhyret Leviatan og inngår i rekken av mytologiske «kamp- og kaosuhyrer» som ble skapt av Jahve i urtiden, men som gjorde oppstand og og måtte bekjempes. De andre er Nahar, Tannin og Rahab. Forestillingen om slike uhyrer har paralleller i de omliggende lands kulturer, og omtales i tekstene fra Ugarit.

Fortellinger om både Behemot og Leviatan finnes også i jødiske apokalyptiske tekster fra de siste århundrene før vår tidsregning. I senere jødisk fortellertradisjon (aggada og midrash) finnes en forestilling om at Leviatan og Behemot vil kjempe mot hverandre i den kommende messianske tiden. Etter kampen vil de retteferdige få spise av den falne Behemot ved en stor bankett (Pirkei de-rabbi Elieser 11). Behemot er et ofte fremstilt motiv i jødisk ikonografi.

Monstrene i Johannes' åpenbaring (kapittel 13) er sannsynligvis ment å skulle være Behemot og Leviatan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Cand. Philol. Religionshistoriker