Bedlam

Hospitalet ble grunnlagt som et kloster så tidlig som i 1247, og hadde da som hovedoppgave å samle inn almisser til inntekt for kirken i Det hellige land. Navnet kom av at klosteret var underlagt munkeordenen Our lady of Bethlem (Vår frue av Betlehem). Gradvis ble det gjort om til et hospital for sinnssyke. Det er uklart hvordan denne prosessen begynte, men man regner med at innen 1460 var hospitalet blitt en rendyrket anstalt for sinnssyke. I tidlig moderne tid ble Bedlam den mest berømte og beryktede anstalt for sinnssyke i Europa.

På 1600-tallet grep man for å bøte på plassmangelen til den lettvinte utvei å slippe ut en hel del av de sinnssyke. De streifet om på landeveiene og tigget eller førte et villmannsliv på øde vidder, ofte lett kjennelige på eiendommeligheter i drakt og opptreden. Som en slik Tom o' Bedlam (stakkars Tom) opptrer jarlen av Gloucesters sønn Edgar i William Shakespeares skuespill Kong Lear (3. akt).

I mange år var en tur til Bedlam en av Londons attraksjoner, idet «vokterne» under slike utflukter viste frem de syke som dyr vises frem i et menasjeri. En offentlig undersøkelse i 1815 avslørte den uhyggelige mishandling som foregikk her, som i flere andre engelske sinnssykeanstalter.

• psykiatriens historie
• medisinsk historie