Basilikasisternen

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Medusahode

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Basilikasisternen er et underjordisk vannreservoar i Istanbul, anlagt i 532 for å forsyne sentrale deler av Konstantinopel og keiserpalasset med ferskvann, sannsynligvis som en utvidelse av en sisterne fra byens første år. Sisternen var i bruk også etter at tyrkerne erobret byen i 1453.

Sisternen måler 138×64,6 meter og har en samlet grunnflate på 9000 m².

Dekket bæres av 336 søyler med høyde på åtte meter; de fleste med korintiske kapiteler. Ved to av søylene er eldre, greske medusahoder i kolossalformat brukt som sokkel.

En tredel av sisternen ble gjenmurt på slutten av 1800-tallet og er ikke tilgjengelig i dag. Nedgang til sisternen skjer fra gatenivå 50 meter vest for Hagia Sofia. Sisternen har sitt navn etter den store plassen Stoa Basilica, som i oldtiden dekket området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.