Basilikasisternen

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Medusahode

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Basilikasisternen,

underjordisk vannreservoar i Istanbul, anlagt i 532 for å forsyne sentrale deler av Konstantinopel og keiserpalasset med ferskvann, sannsynligvis som en utvidelse av en sisterne fra byens første år. Sisternen var i bruk også etter at tyrkerne erobret byen i 1453. Den måler 138 × 64,6 m og har en samlet grunnflate på 9000 m2. Dekket bæres av 336 åtte m høye søyler, de fleste med korintiske kapiteler. Ved to av søylene er eldre, greske medusahoder i kolossalformat brukt som sokkel. En tredel av sisternen ble gjenmurt på slutten av 1800-tallet og er ikke tilgjengelig i dag. Nedgang til sisternen skjer fra gatenivå 50 m vest for Hagia Sofia. Sisternen har sitt navn etter den store plassen Stoa Basilica, som i oldtiden dekket området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.