Basilicata, region i sørlige Italia, mellom Tarantobukta og Tyrrhenske hav, omfatter provinsene Potenza og Matera; 9992 km2 med 597 800 innb. (2003). Hovedstad: Potenza.

Den vestlige del av Basilicata domineres av fjellkjeden Appennino Lucano. Høyeste punkt er Monte Pollino helt i sør, 2248 moh. I øst lavere åser og brede daler som strekker seg ned mot Tarantobukta. Helt i nordvest, isolert fra Appenninene, ligger den utslokte vulkanen Monte Vulture, 1327 moh.

Basilicata tilhører det, etter italiensk målestokk, mindre utviklede Mezzogiorno. Det er stor arbeidsledighet og utflyttingen fra regionen har vært stor. Regionen får imidlertid betydelig økonomisk støtte og i de senere år er tidligere uproduktivt land blitt oppdyrket og en del industri er under oppbygging. Jordbruk er viktigste næringsvei, men avlingene er generelt små på grunn av det skrinne jordsmonnet og ulendte terrenget. Det dyrkes hvete, rug og oliven; stort husdyrhold. I kystnære strøk dyrkes også tobakk, grønnsaker, blomster og sukkerbeter.

Området var i oldtiden kjent som Lucania. Langs kysten fantes flere greske kolonier, i Basilicata Metapontion og Herakleia. Fra 400-tallet f.Kr. trykket italiske stammer, bruttier og lukanier, på fra nord, byene ble innviklet i kriger, og etter Pyrrhos' felttog gikk nesten alle greske byer her til grunne. Etter det vestromerske rikes undergang hørte Basilicata en tid til det østromerske rike.

Området var i middelalderen under kontroll av Benevento og Salerno, kom senere under normannerne. Hørte til 1860 under kongedømmet Napoli. Basilicata var 1980 utsatt for store ødeleggelser som følge av jordskjelv.

Navnet Basilicata viser til at området som del av det østromerske rike ble styrt av Basilius.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.