Basilicata

Basilicata er en region i det sørlige Italia, mellom Tarantobukta og Tyrrhenske hav, omfatter provinsene Potenza og Matera. Regionen har et areal på 9992 km2 og har 554 086 innb. (2020). Hovedstad er Potenza.

Faktaboks

uttale:
basilicˈata

Natur

Den vestlige delen av Basilicata domineres av fjellkjeden Appennino Lucano. Høyeste punkt er Monte Pollino helt i sør, 2248 meter over havet. I øst lavere åser og brede daler som strekker seg ned mot Tarantobukta. Helt i nordvest, isolert fra Appenninene, ligger den utslokte vulkanen Monte Vulture, 1327 meter over havet.

Næringsliv

Det er relativt stor arbeidsledighet og utflyttingen fra regionen har vært stor. Regionen får imidlertid betydelig økonomisk støtte og i de senere år er tidligere uproduktivt land blitt oppdyrket og en del industri er under oppbygging. Jordbruk er viktigste næringsvei, men avlingene er generelt små på grunn av det skrinne jordsmonnet og ulendte terrenget. Det dyrkes hvete, rug og oliven; det er stort husdyrhold i regionen. I kystnære strøk dyrkes også tobakk, grønnsaker, blomster og sukkerbeter.

Historie

Området var i oldtiden kjent som Lucania. Langs kysten fantes flere greske kolonier, i Basilicata Metapontion og Herakleia. Fra 400-tallet f.Kr. trykket italiske stammer, bruttier og lukanier, på fra nord, byene ble innviklet i kriger, og etter Pyrrhos' felttog gikk nesten alle greske byer her til grunne. Etter det vestromerske rikes undergang hørte Basilicata en tid til det østromerske rike.

Området var i middelalderen under kontroll av Benevento og Salerno, kom senere under normannerne. Hørte til 1860 under kongedømmet Napoli. Basilicata var 1980 utsatt for store ødeleggelser som følge av jordskjelv.

Navnet Basilicata viser til at området som del av det østromerske rike ble styrt av Basilius.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg