Bartolomeo Buon

Buon utførte i 1421–1437 sammen med faren et av de mest kjente palassene i Venezia, Ca’ d’Oro, etter oppdrag fra den høytstående familien Contarini. Den rikt utsmykkede fasaden er et godt eksempel på overgangen mellom gotikk og renessanse. Andre og tredje etasje har typisk gotiske trekk i form av spisse buer og slyngete ornamenter i flettemønster. Kolonnaden i nederste etasje og de små kvadratiske vinduene på høyre side viser til renessansens strammere form.

Palasset fikk navnet Ca’ d’Oro («Gull-huset») fordi deler av fasaden opprinnelig var dekket av bladgull. En omfattende restaurering av palasset var ferdig i 1969, og siden 1983 har kunstmuseet Galleria Franchetti hatt tilholdssted i Ca’ d’Oro.

I 1427 laget Buon en skulpturert topp til brønnen i palassets indre gård. Den er i rød marmor, formet som et kapitél, rikt dekorert med akantusblader og med et mannshode på hvert hjørne. Tre av sidene viser allegoriske fremstillinger av de tre teologiske dydene tro, håp og kjærlighet.

Porta della Carta, inngangen til den indre gården i Dogepalasset, er et hovedverk som far og sønn Buon utformet i 1438. Portalen er rikt utsmykket med ornamenter og skulpturer. Øverst ses personifikasjonen av dyden rettferdighet, og i nisjer står fire andre dyder, mot, måtehold, nestekjærlighet og klokskap. Byens skytshelgen, Sankt Markus, er avbildet over det gotiske masverksvinduet. På hver side av vinduet er det et lite tårn, en fial, også typisk for gotisk arkitektur. Porten har mer utsøkt gotisk ornamentikk enn noen andre monumenter i Venezia. Over døren kneler doge Francesco Foscari foran Markusløven. Skulpturen av dogen ble ødelagt i 1797 og er erstattet av en kopi. Noen av skulpturene er laget av andre skulptører og assistenter fra verkstedet til Buon.

I 1392 startet Bartolomeo og faren arbeidet med portalen og det runde vinduet på fasaden til kirken Madonna dell’Orto. Den elegante eselryggbuen som avslutter portalen er karakteristisk for gotikken, mens søylene på hver side er klassiske former som viser mot renessansen.

I 1445–1450 laget Bartolomeo et stort relieff, som dekket tympanonfeltet i hovedporten til broderskapet Scuola Vecchia di Santa Maria della Misericordia, der Bartolomeo selv var medlem. Jomfru Maria står i midten med en mandorla på brystet som viser det nakne Jesusbarnet med en velsignelsesgest. Medlemmer av broderskapet søker ly under kappen til Maria, som to engler holder åpen. I den øvre delen av relieffet er Maria omgitt av profeter i Jesses tre. Relieffet er nå i Victoria & Albert Museum, London.

Bartolomeo fikk i 1458 oppdraget med å lage ny vestportal til Santi Giovanni e Paolo (San Zanipolo). Arbeidet ble først ferdig 1462. Her har Bartolomeo også forent klassiske trekk med tradisjonelle gotiske former. Portalen regnes for å være det siste betydningsfulle verket i Venezia som er laget i overgangsstilen mellom gotikk og renessanse.

• renessansen
• skulptur
• kunst i Italia før 1900