Barnemusikk er musikk der barn står i sentrum. Det kan være musikk laget for barn, musikk med barn, og musikk laget av barn.
Barnemusikk knytter seg til den generelle barnekulturen og er et overordnet begrep som rommer ulike musikalske sjangre.
barnemusikk
Knutsen & Ludvigsen fikk Spellemannprisen for beste barneplate med Juba Juba i 1983.
Melodien til Bro, bro brille er en variasjon av dansetypen bergamasca, en livlig, folkelig dans fra Bergamo i Italia, nedtegnet på slutten av 1500-tallet. Sangen er et eksempel på musikk laget av voksne, tatt i bruk i en enklere form i en sanglek for barn.
Av
Oddvar Storehagen (1915-2007)/Anno Domkirkeodden.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Musikk for barn
Musikk skapt av voksne for barn er gjerne den tradisjonelle måten å definere barnemusikk på. Dette omfatter vuggesanger og tradisjonelle sanger som bånsuller og sangleker. Slike sanger er ofte forankret i kulturen barnet vokser opp i. Samtidig er sangenes funksjoner – å dysse barn i søvn, lære barn bokstaver og tall, eller formidle kulturelle tradisjoner og normer – universelle temaer som finnes i barnesanger over hele verden.
Musikk skapt av voksne for barn inkluderer også musikk i barnefilmer, syngespill for barn, barneviser og popularisert kunstmusikk som jazz for kids eller klassisk musikk som er tilrettelagt eller forenklet for barn.
Sangtekstene er gjerne tilpasset interessen til unge lyttere, men kan også ta opp vanskelige temaer fra de voksnes verden som skilsmisse, familievold, depresjon eller klimakrise og krig. Formålet med slike barnesanger kan være å hjelpe barn med å sette ord på kompliserte følelser.
Norske eksempler
Margrethe Munthe var en norsk forfatter og lærer. Hun ga ut en rekke barnesanger, dels som separate utgivelser, dels i større samlinger, blant annet Kom skal vi synge (tre bind fra 1905 til 1917) og Saa leker vi litt! Sang- og gymnastikleker (1911).
Alf Prøysens barneviser er godt kjent.
Mange norske musikere og komponister har skrevet musikk rettet mot barn:
- Margrethe Munthe (1860–1931) er kjent for å ha skrevet skrev Fødselsdagen (Hurra for deg som fyller ditt år) og Lua av! (Nei, nei, gutt, dette må bli slutt).
- Alf Prøysen (1914–1970) er sentral i moderne norsk barnelitteratur, og mange av hans barneviser er godt kjent, blant annet Teddybjørnen, I bakvendtland og Lillebrors vise.
- Thorbjørn Egners (1912–1990) viser, bøker og skuespill for små barn har blitt en selvfølgelig del av norsk kulturarv. Egner ga ut plater med sanger fra blant annet bøkene Karius og Baktus, Folk og røvere i Kardemomme by, og Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Sangene fra sistnevnte ble spilt inn på nytt i 2016 med bidrag fra blant annet Katzenjammer, Wenche Myhre og Kringkastingsorkesteret.
- Terje Formoe (født 1949) står bak karakteren og underholdningsuniverset Kaptein Sabeltann, inkludert en rekke sanger og musikk til film og scenen.
- Visesanger, komponist og forfatter Tor Karseth fra Hamar har skrevet et stort antall lokalforankrete syngespill for barn og er mest kjent for Den levende skogen.
- Knutsen & Ludvigsen var en duo fra Trondheim som fra debuten i 1970 sto i fremste rekke i Norge innen musikalsk underholdning for barn, med en humoristisk og uortodoks stil. Blant deres kjente sanger er Dum og deilig og Grevling i taket.
- Geirr Lystrup (født 1949) er en annen komponist fra nyere tid som har med syngespill som Brakar og Johanna fra 1994 fått oppmerksomhet også utover sitt lokale nedslagsfelt.
- Sigvald Tveit skrev musikk til flere hundre TV-programmer, særlig til Barne-TV, hvorav Portveien 2 og Sesam stasjon er de mest kjente.
Musikk med barn
Duoen Marcus & Martinus startet karrieren med deltakelse i Melodi Grand Prix Junior.
Av
Carina Johansen/NTB Scanpix.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Musikk med barn beskriver musikalsk aktivitet der barn er involverte. Musikken som brukes, behøver ikke å være spesielt tilrettelagt for barn. Det kan være et barneorkester som spiller «Morgenstemning» fra Edvard Griegs Peer Gynt, eller et barnekor som synger coverlåter av kjente popartister.
Musikk med barn kan også være basert på musikk skrevet av voksne for barn. I norsk kontekst er NRKs TV-serie Sangfoni et godt eksempel, der en kjent barnesang er arrangert av voksne komponister og musikere, men blir fremført av barn i hovedrollene. Sangfoni gir yngre seere innblikk i ulike sider ved musikk, som rytmer, melodier og forskjellige genre.
Musikk av barn
Den tredje kategorien av barnemusikk er musikk skapt av barn. Fra tidlig barndom lager barn sin egen improviserte musikk gjennom lek med lyder og spontansang. Dette er vokale uttrykk som ikke er igangsatt eller strukturert av voksne, og som først og fremst har en funksjon innenfor barns egen sosiale verden, på barnekulturens premisser. Det kan dreie seg om ordløs nynning, lalling eller rytmisk tale. Barn lager gjerne sine egne melodier eller gjør tilpasninger og omforminger av melodier de kjenner fra før. Sangen kan følge bevegelser i leken, som når barnet beveger en dukke i takt til sangen sin eller imiterer lyden av et leketog mens det «kjører».
Barns spontansang er et tema for musikkpedagogisk forskning og forskning på barns utvikling. Mest kjent i Norge er arbeidet til Jon-Roar Bjørkvold som er basert på observasjoner i barnehager.
Musikk laget av barn finner vi også i mer institusjonaliserte rammer som i skolen, i medier og i musikkonkurranser som Melodi Grand Prix Junior. Barn som får stor suksess som sangere eller med låter de har laget selv, kalles ofte «barnestjerner». Noen kjente artister som har gjort gjennomslag som barn, er Grace VanderWaal, Justin Bieber og Miley Cyrus. Noen barnestjerner tiltrekker seg hovedsakelig et ungt publikum, som for eksempel Marcus & Martinus. Andre barnestjerner, som for eksempel det klassiske musikkvidunderbarnet Alma Deutscher eller jazzsangeren Angelina Jordan, appellerer mest til voksne lyttere, muligens på grunn av deres musikalske sjanger.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bjørkvold, J.-R. (1985). Den spontane barnesangen – vårt musikalske morsmål: en undersøkelse av førskolebarns sang i tre barnehager i Oslo. Cappelen.
- Campbell, P. S. (1998). Songs in their heads : music and its meaning in children's lives. Oxford University Press.
- Dyndahl, P., & Vestad, I. L. (2017). Decades of Recorded Music for Children: Norwegian Children’s Phonograms from World War II to the Present. Nordic Journal of Art & Research, 6(2). https://doi.org/10.7577/information.v6i2.2276
- Knudsen, J. S. & Ågedal, L. L. (2023). Spontansangen i barnas verden. I A. H. Balsnes, L. A. Hagen & S. Haukenes (Red.), Sangglede og stemmebruk i barnehagen (s. 43-58). Gyldendal.
- Vinge, J. (2017). What Is Good and Bad Children’s Music? Exploring Quality and Value in Music for Children. Nordic Journal of Art & Research, 6(2). https://doi.org/10.7577/information.v6i2.2278
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.