Barking, en av Londons ytre bydeler, øst for sentrum på Themsens nordre bredd, ca. 40.000 innbyggere. Egen kommune fra 1931; siden 1965 en del av kommunen Barking and Dagenham i Greater London. Boliger overveiende i lavere prisklasse; mest rekkehus og blokker. Barking er endestasjon for undergrunnslinjen Hammersmith and City, og betjenes også av District Line. Stasjon på London, Tilbury and Southend Railway. Industriområder langs Themsen under omdanning til dyrere boliger og tjenesteytende virksomhet gjennom byutviklingsprosjektet Thames Gateway; i Barking Reach (Barking Riverside) planlegges boliger for 26 000 mennesker. Utbyggingen forutsetter en forlengelse av Docklands Light Railway videre fra Gallions Reach.

Historikk. Barking har spor fra romersk tid, og er en av de tidligste anglosaksiske bosetninger øst for London. Barking Abbey grunnlagt 666. Wilhelm Erobreren brukte Barking som midlertidig oppholdssted under byggingen av Tower of London. Barking var overveiende en fiskerlandsby fram til 19. årh, supplert med skipsbyggerier og frakt av matvarer til London. Utskipning av tømmer fra Epping Forest til skipsbyggerier ved Themsen. Stort oppsving i fiskeriene i første halvdel av 19. årh, inntil trålerflåten i 1865 ble omlokalisert til Norwich. Nedgangen i fiskeriene ble oppveid av industriutbygging langs Themsen og sideelva Barking Creek (Roding). Kontinuerlig utbygging av boliger fra 1800-tallet. Etter annen verdenskrig er mye av den eldre bebyggelsen sanert gjennom offentlige boligbyggingsprogrammer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.