Faktaboks

Barbara McClintock
Uttale
məklˈintåk
Født
16. juni 1902, Hartford, Connecticut, USA
Død
2. september 1992, Huntington, New York, USA
Barbara McClintock
McClintock var en av de fremste genetikerne på 1900-tallet.
Barbara McClintock
Av .

Barbara McClintock var en amerikansk genetiker. Hun regnes som en av de fremste genetikerne på 1900-tallet.

Gjennom hele sitt forskerliv studerte hun kromosomene hos mais og i 1946 oppdaget hun transposonene, eller «hoppende gener». Transposoner er fragmenter av genetisk materiale som kan bevege seg eller «hoppe» mellom kromosomene. For denne oppdagelsen fikk hun Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1983.

Barbara McClintock er den eneste kvinnen som har fått Nobelprisen i medisin eller fysiologi uten å dele den med noen.

Oppvekst og studier

Barbara McClintock vokste opp i Connecticut og New York i USA som nummer tre i en søskenflokk på fire. Faren var en lege som drev med homøopati, en form for alternativ medisin.

Barbara ville studere, men familien hadde dårlig råd, og moren håpet at hun skulle gifte seg. Med støtte fra faren ble hun likevel immatrikulert ved Cornell University's College of Agriculture i 1919. Her studerte hun botanikk. Studentforeninger tok hun seg ikke tid til, men hun var interessert i musikk og spilte banjo i et jazzband.

I 1921 ble hun invitert til å være med på et kurs i genetikk. Dette vekket interessen for cytogenetikk og ble avgjørende for hennes fremtid. Etter å ha tatt en doktorgrad i 1927, begynte hun med studier av kromosomene hos mais. Hun hadde et studieopphold i Tyskland og var også en periode ansatt ved University of Missouri. I 1941 ble hun tilknyttet Cold Spring Harbour Laboratory på Long Island i New York. Her skal hun ha arbeidet 12 timer per dag seks dager i uken helt til hun døde i 1992, 90 år gammel. Hun giftet seg aldri.

Vitenskapelig arbeid

Barbara McClintock

Barbara McClintocks undersøkelser av maisens kromosomer var viktig for hennes vitenskapelige arbeid.

Av .
Lisens: CC BY 4.0

Barbara McClintock gjorde helt grunnleggende oppdagelser innen genetikken og ble omtalt som en av de tre M-er. De to andre var Gregor Mendel og Thomas Hunt Morgan. Hun beskrev blant annet overkryssing mellom homologe kromosomer i meiosen, og kunne vise hvordan dette var forbundet med nye egenskaper hos maisen.

Hun er mest kjent for oppdagelsen av transposonene i 1946. Selv kalte hun dem kontrollerende elementer. Hun var mest opptatt av genetisk kontroll og regulering, altså hvordan genene styrer cellenes vekst og utvikling.

Utmerkelser

Barbara McClintock

Barbara McClintock fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 1983.

Av /NTB scanpix.

Gjennom hele livet fikk Barbara McClintock en rekke priser og æresbevisninger. I 1981, 79 år gammel, fikk hun prisen MacArthur Laureate Award som ga henne 60 000 dollar skattefritt i året resten av livet.

Hun ble nominert til Nobelprisen flere ganger, første gang i 1976, senere både i 1981 og 1982, men hun fikk den først i 1983, altså hele 37 år etter at hun oppdaget transposonene. Noe av grunnen kan være at hennes arbeider var begrenset til mais. Men det viktigste var at betydningen av hennes funn til å begynne med ikke ble forstått. I en tidlig periode unnlot McClintock å publisere noen av resultatene sine, for hun regnet med at folk ikke ville forstå dem. Hennes første offentlige presentasjon av transponerbare elementer var på et Cold Spring Harbor Symposium i 1951. Hun forventet anerkjennelse og aksept, men ble i stedet møtt med stillhet. De store fremskrittene innen molekylær genetikk viste etter hvert at funnene hennes var riktige. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet ble det kjent at forflyttbare genetiske elementer finnes i praktisk talt alle organismer og er av stor betydning. Hun levde så lenge at hun fikk oppleve at hennes revolusjonerende funn på førtitallet fikk en ny og større betydning langt senere i hennes karriere.

Ettermæle

Barbara McClintock huskes i dag for sin revolusjonerende oppdagelse av transposoner langt forut for sin tid. Det er skrevet en rekke biografier om henne, også for barn og unge, der hun fremholdes som et forbilde. En roman og et skuespill handler også om livet til denne enestående vitenskapskvinnen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Keller, Evelyn Fox (1983). A feeling for the organism : the life and work of Barbara McClintock, isbn 0-7167-1504-x
  • Deborah Heiligman (1994). Barbara McClintock. Alone in her Field. W. H. Freeman & Company
  • Edith Hope Fines (1998). Barbara McClintock, Nobel Prize Geneticist. EnslowPublishing
  • Nathaniel C. Comforts (2001). The Tangled Field: Barbara McClintock's Search for the Patterns of Genetic Control. Harvard University Press
  • Naomi Pasachoff (2006). Barbara Mcclintock Genius of Genetics. Enslow Publishing
  • Jeffrey Eugenides (2011). The Marriage Plot. Farrar, Straus & Giroux. (Roman hvor en av karakterene er inspirert av McClintock.)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg