Barbados er en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat, som er medlem av Samveldet av nasjoner. Landet er republikk fra 2021, og statsoverhodet er en president.
Det politiske system i Barbados
Parlamentsbygningen i Bridgetown står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Regjering og nasjonalforsamling
Utøvende makt ligger hos regjeringen. Regjeringen er ansvarlig overfor den lovgivende forsamlingen, parlamentet, som består av et senat og et forsamlingshus (House of Assembly). Senatet har 21 medlemmer. Forsamlingshuset har 30 medlemmer valgt i allmenne valg for fem år fra enkeltpersonskretser. Stemmerettsalderen er 18 år.
Historikk
Barbados ble uavhengig av Storbritannia i 1966. Den britiske monarken ble statsoverhode, representert på Barbados ved en generalguvernør som utnevnte statsminister og regjering. I 2021 ble Barbados republikk, og en president tok over som statsoverhode. Landet fortsatte å være medlem av Samveldet av nasjoner.
Partier
Landets politikk domineres av to partier – Barbados Labour Party, BLP, og Democratic Labour Party, DLP. Det er en viss uro i det politiske livet knyttet til økonomiske problemer, korrupsjon, økende kriminalitet og noen interessetvister i forholdet til andre karibiske stater (og USA). Styresettet som sådant må likevel sies å være relativt stabilt, og landet har i noen grad bygd ut velferdsordninger.
Administrasjon
Administrativt er Barbados inndelt i 11 lokalenheter. De administreres av sentralregjeringen.
Rettsvesen
Domstolsvesenet omfatter magistratretter og en høyeste domsmyndighet bestående av en øverste rett og en appellrett. Fra 2005 er Den karibiske domstol (Caribbean Court of Justice), som holder til i Port of Spain, Trinidad, øverste appellinstans.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.