Sukkerrørplantasje
Hogst av sukkerrør på Barbados, foto fra 1914. Fra 1620-årene ble svarte slaver sendt fra Vest-Afrika til Barbados for å arbeide på sukkerrørplantasjer, og i dag har over 90 prosent av befolkningen afrikansk opprinnelse. Slaveriet ble opphevet i 1834.
Av /Nationaal Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY SA 3.0
Sukkerrørplantasje
Høsting av sukkerrør på Barbados i 1914.
Av /Nationaal Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY SA 3.0
Lasting av skip med kull
Barbadiske kvinner og jenter laster et skip med kull. Foto fra 1914.
Av /Nationaal Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY SA 3.0
Bridgetown
Det utviklet seg en overklasse av hvite plantasjeeiere og en svart underklasse på Barbados. Foto fra hovedstaden Bridgetown i 1914.
Av /Nationaal Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Barbados ligger lengst øst i Karibia og ble befolket fra Sør-Amerika. De opprinnelige innbyggerne var arawaker.

Barbados ble oppdaget av spanjoler i 1518. Etter europeernes ankomst ble arawakene raskt utryddet eller deportert. Britiske sjømenn ankom i 1627 og årene som fulgte, da Barbados var nesten ubebodd. Barbados egnet seg utmerket til dyrking av sukkerrør. Fra 1620-årene ble svarte slaver sendt fra Vest-Afrika til Barbados, og det utviklet seg en vellykket britisk plantasjeøkonomi.

Øya var britisk kronkoloni i perioden 1652–1966. Allerede i 1639 ble det opprettet et parlament på øya, det tredje eldste innenfor Det britiske samvelde. I 1666 arbeidet det 50 000 slaver på Barbados, og 8000 briter hadde bosatt seg der. I andre halvdel av 1600-tallet sendte engelskmennene mange keltisktalende briter og irer til Barbados som kontraktstjenere. Slaveriet ble avviklet i 1834.

En sterk hvit overklasse av plantasjeeiere har satt sitt tydelige preg på Barbados, og sukkerproduksjonen ble holdt ved like også etter at mange karibiske øyer fikk vanskeligheter fra 1930-årene. Det ble også investert i industri og turisme.

Allmenn stemmerett ble innført i 1951, og utvidet indre selvstyre ble innført 1954. Øya var med i Den vestindiske føderasjon i årene 1958–1962. Barbados fikk fullt selvstyre i 1962 og uavhengighet i 1966.

Politisk historie

De ledende politiske partiene på Barbados har vært Barbados Labour Party (BLP) og Democratic Labour Party (DLP), begge med sosialdemokratisk forankring. BLP hadde regjeringsmakten i årene 1946–1961 med Grantley Adams som statsminister og i 1976–1986 med sønnen Tom Adams som statsminister. DLP hadde regjeringsmakten i årene 1962–1976 med Errol Barrow som statsminister. Da USA invaderte naboøya Grenada i 1983, var Tom Adams en ivrig støttespiller. Det vitnet om sterk motstand mot invasjonen blant velgerne da DLP vant med et valgskred i 1986. Barrow ble igjen statsminister, men fikk kun regjere i ett år før han døde. Lloyd Erskine Sandiford etterfulgte ham som statsminister frem til valget i 1994, da BLP kom sterkt tilbake.

BLP styrket sin posisjon ved valget i 1999, da det fikk 26 av 28 plasser i nasjonalforsamlingen. Ved 2003-valget ble resultatet 23 av de nå 30 mandatene. Owen Arthur kunne dermed ta fatt på sin tredje periode som statsminister, og videreføre sitt program for å skape en moderne, mer teknologibasert økonomi som basis for ny vekst, flere arbeidsplasser og for en større økonomisk utjevning. Her lå det store utfordringer ved begynnelsen av det nye hundreåret. Spenningene mellom den hvite politiske og økonomiske eliten og det fargede flertallet forklarer også mye av den kriminalitetsøkningen Barbados sliter med.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Lars Lervik Langås

Mener artikkelforfatteren at arawak-indianerne ble deportert og utryddet av kolonistene f.o.m. 1518? Ifølge The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition, 2001-07 (http://www.bartleby.com/65/ba/Barbados.html) og Finn Fuglestad (Latin-Amerika og Karibiens historie, 1994, s.68) så var den lokale befolkningen dødd ut og øya dermed ubebodd da engelskmennene tok kontroll over den i 1627.Ingen av tekstene nevner noe om en deportasjon før denne tid.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg