Barabbas

Faktaboks

Barabbas

Uttale: bˈarabbas

Artikkelstart

Barabbas er en person i Det nye testamentet som omtales i forbindelse med korsfestelsen av Jesus. Ifølge evangeliene var Barabbas en jødisk opprører som romerne holdt fengslet i Jerusalem. Evangeliene forteller at den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus i rettssaken mot Jesus i påsken lot folkemengden bestemme om han skulle frigi ham eller Barabbas, og at de valgte Barabbas. Det er usikkert om det var en fast skikk å frigi en fange i forbindelse med påskefeiringen.

Fortellingen om Barabbas står i Matteusevangeliet kapittel 27, vers 16–26, i Markusevangeliet kapittel 15, vers 6–15, i Lukasevangeliet kapittel 23, vers 13–25 og Johannesevangeliet kapittel 18 vers 38–40.

I noen av de eldste bibelmanuskriptene kalles Barabbas for Jesus Barabbas i Matteusevangeliet (27,16-17).

I litteratur og populærkultur

Barabbas er ofte blitt fremstilt i moderne litteratur og populærkultur, for eksempel av Nordahl Grieg i skuespillet Barrabas (1927) og av Pär Lagerkvist i romanen Barabbas (1950). Lagerkvists roman ble filmatisert i 1953 i Alf Sjöbergs regi og med Ulf Palme i tittelrollen, og igjen i 1962 i Richard Fleischers regi med Anthony Quinn i tittelrollen. Han er også framstilt av Rod Steiger i Franco Zeffirellis dramaserie for TV fra 1977.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Det nye testamentet

Reidar Aasgaard

Professor i idéhistorie, Universitetet i Oslo