Barabbas

Barabbas er en person i Det nye testamentet som omtales i forbindelse med korsfestelsen av Jesus. Ifølge evangeliene var Barabbas en jødisk opprører som romerne holdt fengslet i Jerusalem. Evangeliene forteller at den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus i rettssaken mot Jesus i påsken lot folkemengden bestemme om han skulle frigi ham eller Barabbas, og at de valgte Barabbas. Det er usikkert om det var en fast skikk å frigi en fange i forbindelse med påskefeiringen.

Fortellingen om Barabbas står i Matteusevangeliet kapittel 27, vers 16–26, i Markusevangeliet kapittel 15, vers 6–15, i Lukasevangeliet kapittel 23, vers 13–25 og Johannesevangeliet kapittel 18 vers 38–40.

I noen av de eldste bibelmanuskriptene kalles Barabbas for Jesus Barabbas i Matteusevangeliet (27,16-17).