Innbyggertallet i Bangladesh er ifølge Verdensbanken 159,1 millioner (2014). Folketettheten er høy og befolkningen er ung, med nærmere en tredjedel av befolkningen under 15 år.

Med et folketall på drøye 159 millioner (2014) fordelt på 144 000 km2 er folketettheten i Bangladesh høy, i gjennomsnitt over 1100 personer per km2, men i de beste risområdene langs nedre Ganges (Padma og Meghna) kan det bo opptil 3000 mennesker per km2. Befolkningspresset er stort i dette jordbrukssamfunnet. Folketallet ble fordoblet i perioden 1950–80, men landet har siden opplevd en kraftig tilbakegang i fødselstall. Befolkningsveksten (2014) er årlig på 1,6 %.

Fertilitetsraten har falt fra 6,2 fødsler per kvinne i 1980–85 til 2,2 i 2014. Bangladesh har også klart å redusere spedbarnsdødeligheten kraftig. Den sank fra 150 promille i 1990 til 33 promille i 2014. Ifølge FNs befolkningsstatistikk var årlig befolkningsvekst 1,2 % i perioden 2010-14.

Forventet levealder er 71,3 år for kvinner og 69,8 år for menn (2014).

Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært «ung» befolkning; drøye 30 % er under 15 år, en nedgang på 5 % fra et tiår tilbake. Kun 5 % av befolkningen er 60 år og eldre.

Medianalderen er 24,7 år.

Bangladesh (og det indiske Vest-Bengal) har gjennom historien vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar, Himalaya, dravider (de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy) og arier dannet den første sammensmeltingen. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ut fra India, var det religiøse skillelinjer som lå til grunn. Den delen av befolkningen som er muslimer har indoarisk eller blandet dravidisk-arisk bakgrunn, mens hinduene hovedsakelig dravidisk bakgrunn.

Bangladesh har også flere mindre folkeslag og stammer. På elvene lever badhier (også kalt elvesigøynere). Mange stammer lever i åsene i Chittagong-traktene i sørøst, andre i åsene rundt Sylhet eller nord for Mymensingh. Stammefolkene er enten buddhister, kristne, hinduer eller animister. Sørøst i Bangladesh har det kommet mange muslimske flyktninger fra Myanmar. Mange stammefolk fra Chittagong-traktene flyktet til India, men i løpet av siste del av 1990-årene flyttet mange tilbake til Bangladesh.

De fleste bor på landsbygda, og urbaniseringsgraden er lav. Om lag en tredjedel av befolkningen bor i byer. Likevel vokser byene raskere enn befolkningen for øvrig. Hovedstaden Dhaka er landets største by. Andre større byer er havnebyen Chittagong og regionsentrene Khulna og Rajshahi.

Islam nådde Bengal på 1200-tallet. Mahayanabuddhismen forsvant raskt, og hinduismen tapte gradvis terreng til fordel for islam, som ble utbredt dels av sufier (muslimske mystikere), dels ved muslimsk innvandring fra andre deler av India. Muslimene utgjør ca. 89,5 % av befolkningen (2014), hinduene vel 9,6 %. 0,6 % er buddhister, hovedsakelig theravadabuddhister blant stammefolk (chakma, mru og andre) i Chittagong-området i sørøst. Andre stammefolk er kristne (bon, kuki, lushai).

Offisielt språk er det indoariske språket bengali som er morsmål for ca. 98 % av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som tales i grensetraktene mot Myanmar. Engelsk er også mye brukt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.