Bangladesh' utenrikspolitikk

Bangladesh tilhører gruppen av alliansefrie nasjoner. Under Mujibur Rahman fulgte landet en pro-indisk og pro-sovjetisk linje. Senere makthavere distanserte seg fra disse landene. I 1976 ble forbindelsene med Pakistan gjenopprettet. Pakistan sa seg i 1991 villig til å ta imot en del av de 250 000 biharmuslimene som støttet pakistanerne under uavhengighetskrigen, men lite skjedde de påfølgende år. I 2009 levde biharminoriteten fortsatt i svært kummerlige kår i slumghettoer. En avtale med India om deling av vannressursene i Ganges, inngått i 1977, har flere ganger vakt fornyet strid. Enkelte væpnede sammenstøt har funnet sted mellom de to lands tropper i omstridte grensestrøk, der små enklaver ligger inne på motpartens område.

Flere minoritetsfolk i Chittagong-høydene, i første rekke den buddhistiske Chakma-stammen, førte siden 1973 en væpnet kamp for indre selvstyre og mot bengalsk innvandring. Kampen har kostet tusener av menneskeliv.

Bangladesh er et av Norges hovedsamarbeidsland for utviklingssamarbeid. Hovedmålet for samarbeidet med Bangladesh er å støtte landets arbeid for å redusere fattigdommen. Utdanning og næringsutvikling er de to hovedsektorene. Styresett er et overordnet hensyn. Landets utviklingsprosjekter finansieres nesten i sin helhet av utenlandsk bistand. Giverlandene har gjentatte ganger bedt landets ledere om å dempe den politiske maktkampen og heller bruke krefter til å utvikle landet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg