Shaṭ Gombuj Moshjid av . CC BY-SA 4.0

Bangladesh' historie

Somapura Mahavihara er et arkeologisk kompleks som står på UNESCOs verdensarvliste.
Somapura Mahavihara av . CC BY 2.0

Bangladesh' korte historie som selvstendig land har vært preget av militære statskupp, sterk uro, med flere kupp og politiske attentater.

Det som i dag er Bangladesh var frem til 1947 en del av India, før det ble underlagt den nye staten Pakistan, som ble opprettet ved Indias deling i 1947. Øst-Pakistan (dagens Bangladesh) hadde lite til felles med Vest-Pakistan. Det brøt ut en blodig borgerkrig mellom Øst- og Vest-Pakistan, og India grep inn på Øst-Pakistans side. Etter en kortvarig krig fikk Øst-Pakistan sin selvstendighet i desember 1971 og tok navnet Bangladesh, som var navnet området bar da det var en provins i Britisk India.

Eldre historie

Som del av Bengal-regionen tilhørte det nåværende Bangladesh fra rundt år 700 et større buddhistisk rike. Det ble erobret av muslimske inntrengere på 1100-tallet og styrt av lokale muslimske dynastier de følgende århundrer til det ble innlemmet i mogulriket i 1576. Det britiske East India Company tok kontroll over området i 1760-årene.

Kampen for selvstyre

Soldater fra Bangladesh' frigjøringshær gjør seg klare til å sloss mot pakistanske tropper i Jessore, Øst-Pakistan, 2. april 1971.
Bangladeshiske tropper av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Ved Indias deling ble Bangladesh i 1947 skilt ut fra den indiske og hinduistiske delen av Bengal og underlagt den nye staten Pakistan som en av fem pakistanske provinser med navnet Øst-Pakistan. Kulturelt og språklig var det store forskjeller mellom Øst-Pakistan og Vest-Pakistan. Urdu ble i 1948 vedtatt som offisielt språk i begge provinsene. Dette skapte store opptøyer i Øst-Pakistan, hvor de fleste snakket bengali og derfor ikke ville godta urdu som offisielt språk.

Befolkningen i Øst-Pakistan opplevde at de ble dominert av Vest- Pakistan. De politiske, etniske og økonomiske motsetninger mellom Øst-Pakistan og det øvrige Pakistan vokste i 1960-årene. Misnøye med den politiske situasjonen var stor blant innbyggerne i Øst-Pakistan.

Awami-ligaen under ledelse av sjeik Mujibur Rahman førte an i agitasjonen for indre selvstyre i Øst-Pakistan. Et valgskred i 1970 ga Awami-ligaen flertall i nasjonalforsamlingen, men myndighetene i Vest-Bengal nektet å anerkjenne valgseieren til Awami-ligaen. Dette førte til voldsom uro, som ble slått ned av pakistanske tropper 25. mars 1971. Neste dag proklamerte Bangladesh selvstendighet. Dette førte til at vestpakistanske militære styrker okkuperte Øst-Pakistan og det ble en svært blodig borgerkrig. Flere millioner av innbyggerne i Øst-Pakistan flyktet til India.

Uavhengighet

Sjeik Mujibur Rahman (til venstre) idet han proklameres som den nye Bangladesh-statens første statsminister 17. januar 1972. I midten Abu Sayeen Chowdhury som ble landets president.

Bangladesh, Mujibur Rahman av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

3. desember 1971 grep India inn på Øst-Pakistans side og det brøt ut krig mellom India og Pakistan. De pakistanske styrkene i øst ble nedkjempet etter Indias invasjon og kapitulerte 16. desember. Øst-Pakistan oppnådde dermed uavhengighet og tok navnet Bangladesh, som var navnet området bar da det var en provins i Britisk India.

Voldshandlingene under uavhengighetskrigen i 1971 har kastet skygger i bangladeshisk politikk i flere tiår.

Mujibur Rahman ble løslatt fra pakistansk fangenskap og overtok som statsminister. Han nøt stor popularitet som «landsfaderen», men maktet ikke å skape økonomisk og politisk stabilitet. Gjenreisningen etter krigen ble støttet av mange land. Næringslivet ble delvis nasjonalisert.

Mujibur Rahman innførte i 1974 unntakstilstand og tok nærmest diktatorisk makt; ettpartistaten ble opprettet i februar 1975. I august 1975 gjennomførte en gruppe offiserer et kupp og Mujibur Rahman og de fleste i hans familie ble drept. Flere kupp fulgte under en forvirret periode.

General Ziaur Rahman trådte frem som landets nye «sterke mann» og ble i 1977 landets president. Han opphevet ettpartisystemet og dannet sitt eget parti, Bangladesh Nationalist Party (BNP), som ved valget i 1979 fikk mer enn to tredjedeler av plassene i parlamentet.

1980- og 1990-årene

Hasina Wajed var, sammen med en søster, den eneste som overlevde da Rahman-familien ble massakrert under et militærkupp i 1975. Deretter overtok hun ledelsen av partiet Awami-ligaen. Hun var statsminister i perioden 1996–2001 og igjen fra 2009. Wajed har fått mye velvilje på grunn av at landets raskt voksende økonomi, men fikk også kritikk på grunn av menneskerettighetsbrudd.
Hasina Wajed av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse
Khaleda Zia og ektemannen Ziaur Rahman i 1979. Sistnevnte ble drept under et kupp i 1981. Khaleda Zia var statsminister i periodene 1991–1996 og 2001–2006.
Khaleda Zia og Ziaur Rahman av . CC BY SA 3.0

I mai 1981 ble Ziaur Rahman myrdet under et kuppforsøk som for øvrig slo feil. Hærsjefen, general Mohammad Ershad, tok makten ved et ublodig kupp i mars 1982 og utropte seg senere til president. Parlamentsvalget i 1986 gav Ershads parti, Jatyia Dal, flertall. Opposisjonen boikottet valget i 1988. Islamsk lov ble innført, etter at landet siden løsrivelsen hadde hatt en sekulær forfatning.

To kvinner ledet opposisjonen mot Ershads regime: Hasina Wajed, datter av nasjonens grunnlegger Mujibur Rahman, og Khaleda Zia, enken etter den myrdede lederen Ziaur Rahman. Under en massiv kampanje ble Ershad styrtet i desember 1990. Han ble deretter dømt til 27 års fengsel for korrupsjon og maktmisbruk.

I 1990-årene skjedde en demokratisk utvikling. Flere frie valg ble holdt. I 1991 fikk det høyreorienterte BNP rent flertall, og Khaleda Zia ble statsminister. Etter valgseieren i 1996 overtok Awami-ligaen makten etter 20 år i opposisjon.

Den nye regjeringen, ledet av Hasina Wajed, la stor vekt på å stille de ansvarlige for mordet på Wajeds far i 1975, Mujibur Rahman, for retten. 15 av 19 tiltalte ble dømt til døden, de fleste uten å være til stede. Under Wajeds regjeringstid ble sikkerhetssituasjonen forverret, og det ble slått hardt ned på opposisjonens demonstrasjoner.

Politisk rivalisering

En firepartikoalisjon under BNPs Khaleda Zia kom til makten etter valget i 2001. Skiftet skjedde med fornyet politisk vold og overgrep mot landets hindu-minoritet. Konfrontasjonspolitikken fortsatte mellom Hasina Wajed og Khaleda Zia. Heftig rivalisering preger i høy grad det politiske liv i Bangladesh. Partiene skiller seg ikke så mye fra hverandre, men historiske og personlige motsetninger styrer deres handlemåte.

I regjeringsposisjon har begge partier vært egenmektige og forsøkt å bryte ned opposisjonen. I opposisjon har de gjort gaten til kamparena med stadige streikeaksjoner, til dels av voldelig art. Denne svært spesielle politiske kulturen har skapt en dyptgripende nasjonal konflikt og har blitt et hinder for stabilitet.

En overgangsregjering overtok makten i oktober 2006, med ansvar for å gjennomføre valget som var planlagt i januar 2007. Overgangsregjeringen iverksatte en kampanje for å bekjempe det den betegnet som «korrupsjon, muskelmakt og svarte penger i politikken». Korrupsjon har lenge vært et utbredt problem i Bangladesh. Kampen mot korrupsjon rammet mange i landets politiske og finansielle elite.

Etter to år med unntakstilstand og en sivil overgangsregjering støttet av hæren, ble det i desember 2008 gjennomført parlamentsvalg i Bangladesh. Valget ble gjennomført på en fredelig og rettferdig måte og ble en stor seier for Awami League (AL) og dets allierte. Sheikh Hasina (lederen for Awami League), ble ny statsminister i 2009.

Parlamentsvalget i januar 2014 var preget store uroligheter, og flere titalls mennesker ble drept. Opposisjonspartiet, Bangladesh National Party (BNP), forlangte at det sittende regimet skulle gi fra seg makten til en midlertidig regjering mens valget pågikk. Det regjerende Awami-ligaen nektet, og konflikten førte til en bølge av voldshandlinger. Valgdeltakelsen var svært lav, kun litt over 20 prosent. BNP krevde at valgresultatet skulle gjøres ugyldig, men Sheikh Hasina gikk løs på sin tredje periode som statsminister.

Brudd på menneskerettighetene

Bangladesh er i hovedtrekk et moderat muslimsk land, men det finnes fundamentalistiske strømninger. Religiøs ekstremisme har blitt et problem i Bangladesh, og islamske ekstremister har siden 2015 stått bak en rekke bombeangrep. Arbeid mot ekstremisme og terrorisme er en prioritert oppgave for regjeringen.

I perioden 2016–2017 ble landet kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for en rekke brudd på menneskerettighetene. Mange mennesker drept av væpnede grupper som hevdet å handle i islams navn. Dette omfattet blant annet utenlandske statsborgere, sekulære aktivister og homofile. Ytringsfriheten ble ytterligere begrenset ettersom regjeringen brukte repressive lover og presset kriminelle anklager mot kritikere.

Rohingya-minoriteten

Mange rohingyaer bor i flyktningleire på begge sider av grensen mellom Myanmar og Bangladesh.
Taung Paw-leiren, Rakhine, Myanmar av . Gjengitt med tillatelse

Situasjonen for rohingya-minoriteten i Myanmar ble kraftig forverret i 2017. Over en halv million rohingya flyktet i løpet av året over grensen til Bangladesh for å unnslippe vold og forfølgelse i Myanmar. Før dette bodde allerede rundt 300 000 rohingya-flyktninger i Bangladesh.

I november 2017 inngikk Bangladesh og Myanmar en avtale for retur av rohingya-flyktningar. De ble også enige om at alle flyktningane skulle tilbake i løpet av to år. Returene har blitt utsatt flere ganger og FN anbefalte ikke at Bangladesh skulle sende tilbake rohingyaene på grunn av den vanskelige situasjonen i Myanmar.

Valget i 2018

Opposisjonsleder Khaleda Zia ble i februar 2018 arrestert for korrupsjon, og dermed satt ut av spill i valgkampen. Flere andre opposisjonspolitikere ble også fenglset eller forsvant under valgkampen. Valgkampen i 2018 var preget av vold og opptøyer. Statsminister Sheikh Hasina stilte til gjenvalg for tredje gang. Hun fikk mye velvilje på grunn av at landets økonomi en blant de raskest voksende i verden, men får og så kritikk på grunn av menneskerettighetsbrudd. Regjeringskoalisjonen ledet av Hasina fikk flertall ved valget i 2018. Opposisjonen hevdet det var valgfusk, men valgkommisjonen godkjente valget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg