Balutsjistan (landskap i Iran)

Balutsjistan består av sterkt oppskårne fjellkjeder som går parallelt med kysten i retning øst-vest. Vulkanen Kuh-e Taftan er høyeste punkt og ligger omtrent 4042 moh.

Store deler av landskapet er tørt og ubeboelig, og det preges av ekstreme temperaturendringer som følge av sterk vind fra nærliggende ørkener og fjellkjeder. Ekstremvær som regnstormer og flom forekommer også store deler av året.

Størstedelen av befolkningen er balutsjere som tradisjonelt har vært sunnimuslimske nomader og halvnomader, men som etter flere perioder med motstand og forfølgelse er blitt bofaste. Den tradisjonelt bofaste befolkningen har bestått av persere og indere, og er nå sentrert i den nordlige delen av regionen. Et statlig program har siden 1970-årene bidratt til å øke den faste bosettingen i provinsen.

Området er blant de minst utviklede i Iran. Blant annet vanskeliggjør det ekstreme klimaet industriproduksjon og transport. Jordbruket er konsentrert i enkelte oaser i den midtre del av provinsen, hvor det dyrkes hvete, tobakk, ris, sukkerrør, sitrusfrukter og granatepler.

I oldtiden var regionen blant annet et veiknutepunkt for Induskulturen og Babylonia. Alexander den store og hans felttog krysset området på starten av 300-tallet og opplevde klimaet og landskapet som svært utfordrende.

På 700-tallet ble området erobret av araberne, noe som innledet flere perioder med forfølgelse av balutsjerne. På 1800-tallet ble regionen tatt over av iranerne og grensen mot Pakistan ble fastlagt i 1872.

I nyere tid har Balutsjistan vært karakterisert av opprør mot de iranske myndighetene gjentatte ganger. Blant annet har religiøse, språklige og kulturelle forskjeller fra den øvrige iranske befolkningen bidratt til konflikter. Bombeangrep rettet mot iranske myndighetspersoner og sjiamuslimer i provinshovedstaden Zahedan har blitt utført av radikale grupperinger flere ganger siden starten av 2000-tallet, blant annet i 2019.

• Irans geografi
• Irans befolkning
• Irans historie
• Økonomi og næringsliv i Iran