Balthasar Münter

Balthasar Münter var sogneprest i St. Petri kirke i København fra 1765 til 1793. Han var nært knyttet til medlemmer av det dansk-norske regjeringsapparatet, og samtidig også til Københavns kulturelle og sosiale elite.

Münter oppnådde internasjonal berømmelse for boka hvor han forteller om Johann Friedrich Struensees omvendelse til kristendommen, Die Bekehrungsgeschichte des vormahlingen Graf Johann Friedrich Struensee. Boka kom ut på flere språk og i tallrike eksemplarer. Münter hadde fungert som sjelesørger for Struensee da han i 1772 ble dømt til døden for urettmessig å ha fungert som nasjonens leder ved å ha tatt seg til rette hos den psykisk syke kong Christian 7.

Münter etterlot seg også en rekke andre publiserte skrifter, blant annet komplette prekensamlinger fra åra 1778—1793.

I sitt teologiske syn har Münter vært regnet som en representant for den neologiske og den supranaturalistiske skolen. Det vil si at han la vekt på det overnaturlige, noe som står i motsetning til det naturlige og det som det er mulig å forklare. Han studerte under presten Joachim Darjes i Jena, og hadde brevkontakt med Johann Jerusalem, som var en av de ledende teologene i sin tid.

Det skjedde en endring i Münters forkynnelse, noe som vi kan forstå som at hans formidling av teologien var avhengig av og tilpasset de politiske rammebetingelser i den dansk-norske helstaten. Dette er særlig tydelig i prekenrekken Oeffentliche Vorträge, som Münter startet på etter at Andreas Peter Bernstorff kom til makten i 1785. I denne prekenrekken formidler han en langt mindre dogmatisk teologi enn hva han har gjort tidligere. Dermed kan man regne Münter som en overgangsteolog, som peker fremover mot den mer individualistiske tenkemåten, med frigjøring og autonomisering av mennesket bort fra de strenge dogmene som hadde vært. Denne endringen er et kjennetegn ved 1800-tallets teologiske situasjon.